Hopp til hovedinnholdet
Lær Psykologi 1

Utvikling, personlighet og identitet i Psykologi 1

Hvem vi blir, formes av arv og miljø i samspill, av de tidlige relasjonene våre og av hvordan vi setter sammen vår egen identitet.

Arv og miljø i samspill

Hvor mye av det vi er ligger i genene, og hvor mye formes av oppveksten? Svaret er nesten alltid begge deler i samspill. Et barn kan ha medfødte anlegg, men hvordan disse utvikler seg avhenger av miljøet rundt. En medfødt sårbarhet trenger ikke å slå ut hvis omgivelsene er trygge.

Slik uttrykker du det

Jeg ser ikke arv og miljø som motsetninger, men som noe som virker sammen. Genene gir anlegg, men miljøet avgjør om og hvordan de slår ut. Et barn med en medfødt sårbarhet kan klare seg fint dersom omgivelsene er trygge, og det er nettopp samspillet som forklarer utviklingen.

Arv og miljø virker sammen, ikke hver for seg.

Piaget og barnets tenkning

Piaget mente at barn tenker kvalitativt annerledes enn voksne, og at de går gjennom faste stadier. De yngste lærer gjennom sanser og handling og oppdager at ting finnes selv om de er skjult. Senere kommer språk og symboler, men barnet er fortsatt egosentrisk og strever med at mengde er det samme selv om formen endres. Først i ungdomsårene kommer abstrakt, hypotetisk tenkning.

Slik uttrykker du det

Piaget viste at barn ikke bare kan mindre enn voksne, de tenker på en annen måte, og at de utvikler seg trinnvis. Et lite barn lærer gjennom sansing og handling, et førskolebarn er egosentrisk og lar seg lure av hvordan ting ser ut, mens abstrakt tenkning kommer i ungdomsårene. Stadiene hjelper meg å forstå hva et barn faktisk er klar for å forstå.

Barn tenker annerledes enn voksne, og utvikler tenkningen trinnvis.

Barnet i fremmedsituasjonen

I et kjent forsøk er barnet på et rom med moren, og så går hun ut en kort stund. Et trygt tilknyttet barn protesterer når moren går, men lar seg trøste og blir glad når hun kommer tilbake. Et utrygt-unnvikende barn viser lite reaksjon i begge tilfeller, som om det ikke regner med å bli trøstet. Reaksjonen ved gjenforeningen forteller mest om mønsteret.

Slik uttrykker du det

Tilknytning handler om barnets medfødte behov for en trygg, følelsesmessig binding til en omsorgsperson. I fremmedsituasjonen ser jeg mønsteret tydeligst ved gjenforeningen: et trygt barn lar seg trøste og blir glad igjen, mens et utrygt barn enten ikke bryr seg eller er vanskelig å roe. Forutsigbar omsorg gir , uforutsigbar gir utrygg.

Tilknytningsmønsteret viser seg tydeligst når omsorgspersonen kommer tilbake.

Personlighet og Big Five

Personlighet er de stabile mønstrene i hvordan vi tenker, føler og handler. En mye brukt modell er Big Five, som beskriver personlighet langs fem trekk: åpenhet, , , og . I ungdomsårene jobber man i tillegg aktivt med identitet og prøver ut hvem man er, ofte ved å søke mot venner.

Slik uttrykker du det

Personlighet er de stabile måtene en person tenker, føler og handler på. Big Five-modellen beskriver dette langs fem trekk: åpenhet, , , og . I stedet for å si at noen har eller ikke har et trekk, plasserer modellen oss et sted på hver skala.

Big Five beskriver personlighet som plassering langs fem trekk.

Barnum-effekten

En horoskoptekst sier at du som regel er sosial, men også har behov for tid alene, og er hardere mot deg selv enn andre tror. De fleste kjenner seg igjen, fordi beskrivelsen passer på nesten alle. Dette kalles , og er en god påminnelse om hvorfor vage personlighetstester kan virke treffende uten å si noe presist om akkurat deg.

Slik uttrykker du det

er at vi kjenner oss igjen i vage beskrivelser som egentlig passer på nesten alle. Et horoskop som sier at du er sosial, men også liker tid for deg selv, treffer fordi det gjelder de fleste. Dette gjør meg kritisk til personlighetstester som høres treffende ut, men som ikke sier noe presist om akkurat meg.

Vage beskrivelser føles treffende fordi de passer på nesten alle.

Kort oppsummert

Et grunnspørsmål i utviklingspsykologien er arv og miljø: hvor mye av det vi er ligger i genene, og hvor mye formes av oppveksten? Svaret er nesten alltid begge deler i samspill. En medfødt sårbarhet trenger ikke å slå ut hvis omgivelsene er trygge.

Tilknytningen til de første omsorgspersonene, personligheten vår og arbeidet med identitet i ungdomsårene henger sammen. Tidlige mønstre kan prege hvordan vi senere møter andre, samtidig som vi aktivt prøver ut og bygger hvem vi er.