Hypotese og kontrollgruppe
Et eksperiment har gjerne en gruppe som får et tiltak og en kontrollgruppe som ikke får det, slik at man kan se hva tiltaket faktisk gjorde. Først lager forskeren en presis hypotese, samler inn data systematisk, og lar resultatene avgjøre om antakelsen holder. Det er denne fremgangsmåten som gjør psykologi til en vitenskap og ikke bare meninger.
Slik uttrykker du det
Det vitenskapelige ved psykologien er at man tester antakelser i stedet for å stole på magefølelsen. Man lager en tydelig hypotese, samler data på en systematisk måte, og bruker en kontrollgruppe som ikke får tiltaket, så man kan sammenligne. Da vet man at en eventuell forskjell skyldes tiltaket og ikke noe annet.
Den vitenskapelige metoden tester antakelser systematisk i stedet for å stole på inntrykk.
Is og badeulykker
Salget av is og antall badeulykker stiger samtidig om sommeren. Det betyr ikke at is fører til drukning. Den skjulte forklaringen er varmt vær: når det er varmt, kjøper folk mer is og flere bader. Varmen er den bakenforliggende faktoren. Dette er kjernen i regelen om at korrelasjon ikke er det samme som årsak.
Slik uttrykker du det
Korrelasjon betyr bare at to ting svinger sammen, ikke at den ene forårsaker den andre. Iskremsalg og badeulykker stiger samtidig, men det er det varme været som driver begge. En slik bakenforliggende faktor er grunnen til at jeg ikke kan slutte fra sammenheng til årsak uten videre.
At to ting følges ad, beviser ikke at den ene forårsaker den andre.
Hvorfor er noen sjenerte?
Spør man hvorfor en person er sjenert, gir retningene ulike svar. Den biologiske peker på et følsomt nervesystem. Atferdspsykologen ser at personen har blitt ledd av tidligere og dermed lært å holde seg tilbake. Den kognitive peker på tanken at alle ser på meg. Ingen av svarene er nødvendigvis feil, de fanger ulike biter av det samme bildet.
Slik uttrykker du det
Jeg kan forklare samme atferd fra flere perspektiver. Sjenanse kan biologisk skyldes et følsomt nervesystem, atferdsmessig være innlært etter vonde erfaringer, og kognitivt henge sammen med tanken om at alle ser på meg. Poenget er at perspektivene utfyller hverandre i stedet for å utelukke hverandre.
Perspektivene konkurrerer ikke alltid, de belyser ulike sider av samme atferd.
Kildekritikk
Mye av det vi møter om psykologi i media og på nett er forenklet, overdrevet eller direkte feil. Å vurdere kilder er en del av faget: Hvem står bak påstanden? Bygger den på forskning eller på en enkelt persons mening? En seriøs psykologisk påstand kan etterprøves og er publisert slik at andre kan kontrollere den.
Slik uttrykker du det
Når jeg møter en psykologisk påstand, sjekker jeg hvem som står bak og hva den bygger på. Er det forskning som er publisert og kan etterprøves, eller bare en enkeltpersons mening? En seriøs påstand kan kontrolleres av andre, og det skiller den fra forenklet hverdagspsykologi.
Spør alltid hvem som står bak, og om påstanden kan etterprøves.
Psykologi er læren om atferd og mentale prosesser. Det som skiller faget fra synsing og hverdagspsykologi, er den vitenskapelige metoden: man stiller en presis hypotese, samler inn data systematisk, og lar resultatene avgjøre om antakelsen holder.
Faget forklarer ikke mennesket fra én vinkel, men flere. Den biologiske, atferdspsykologiske, kognitive, psykodynamiske og humanistiske retningen belyser ofte ulike sider av samme atferd. Å vurdere kilder kritisk er en del av faget: en seriøs psykologisk påstand bygger på forskning og kan etterprøves.