Eksamensuka
Litt nervøsitet før en prøve er sunt: det gjør deg fokusert og gir energi til å lese. Men en elev som ligger våken hver natt i flere uker, kjenner hjertet hamre og mister matlysten, opplever stresset slå over i noe skadelig. Forskjellen er ikke om man er stresset, men hvor lenge og hvor sterkt kroppen står i alarmberedskap.
Slik uttrykker du det
er kroppens respons på krav vi opplever som utfordrende. Akutt stress er nyttig: før en prøve blir jeg skjerpet og får energi gjennom fight-or-flight-reaksjonen. Det skadelige er det kroniske stresset, når kroppen står i alarmberedskap i uker uten pauser. Da blir stresshormonene værende høye og tærer på både kropp og humør.
Akutt stress skjerper oss, kronisk stress sliter oss ned.
Mestring og resiliens
er strategiene vi bruker for å håndtere . Noen ganger endrer vi selve situasjonen, for eksempel ved å lage en plan eller be om hjelp. Andre ganger må vi i stedet regulere følelsene, fordi situasjonen ikke kan endres. er motstandskraften som gjør at noen kommer seg gjennom store påkjenninger uten å bryte sammen, og henger blant annet sammen med trygge relasjoner.
Slik uttrykker du det
er måtene jeg håndterer på. Noen ganger endrer jeg situasjonen, for eksempel ved å lage en plan eller be om hjelp, og andre ganger må jeg regulere følelsene fordi situasjonen ikke kan endres. er motstandskraften som gjør at noen tåler store påkjenninger, og den styrkes av trygge relasjoner og en følelse av kontroll.
Vi mestrer enten ved å endre situasjonen eller ved å regulere følelsene.
To elever, samme nederlag
To elever stryker på den samme prøven. Den ene tenker at jeg er håpløs og dette får jeg aldri til, og gir opp. Den andre tenker at denne gangen leste jeg for sent, neste gang starter jeg tidligere, og legger en plan. Hendelsen er lik, men måten de tolker og mestrer den på er helt ulik. Det er ofte tolkningen, ikke selve nederlaget, som avgjør hvordan det går videre.
Slik uttrykker du det
Det er ofte tolkningen av en hendelse, ikke hendelsen i seg selv, som avgjør hvordan det går. To elever stryker på samme prøve: den ene konkluderer med at hun er håpløs og gir opp, den andre ser en konkret grunn og legger en plan. Samme nederlag gir helt ulik vei videre, alt etter hvordan de mestrer det.
Hvordan vi tolker et nederlag avgjør ofte mer enn nederlaget selv.
Når det blir en lidelse
Alle kjenner på tristhet og bekymring iblant, og det er en normal del av livet. Det blir en psykisk lidelse, som eller en angstlidelse, når plagene blir så sterke og langvarige at de tydelig hemmer hverdagen: skole, søvn, relasjoner og glede over ting man pleide å like. Da er det ikke et tegn på svakhet, men noe man kan og bør søke hjelp for.
Slik uttrykker du det
Tristhet og bekymring er en normal del av livet, og ikke i seg selv en lidelse. Det blir en psykisk lidelse, som eller , når plagene er så sterke og langvarige at de tydelig hemmer hverdagen, altså skole, søvn, relasjoner og glede. Da er det ikke svakhet, men noe man kan søke hjelp for.
Grensen mot lidelse går ved hvor mye og hvor lenge plagene hemmer hverdagen.
er kroppens respons på krav vi opplever som utfordrende eller truende. På kort sikt er det nyttig: pulsen øker, vi blir skjerpet, og kroppen gjør seg klar til å handle, den såkalte fight-or-flight-reaksjonen. Problemet oppstår når stresset blir kronisk og varer i uker og måneder uten pauser.
er strategiene vi bruker for å håndtere , enten ved å endre situasjonen eller ved å regulere følelsene. er motstandskraften som gjør at noen kommer seg gjennom store påkjenninger. Det blir en psykisk lidelse når plagene blir så sterke og langvarige at de tydelig hemmer hverdagen.