Asch og linjene
I Aschs forsøk skulle deltakerne si hvilken av tre linjer som var like lang som en referanselinje. Svaret var åpenbart. Men når flere skuespillere i rommet med vilje svarte feil først, fulgte mange forsøkspersoner etter og sa det samme gale svaret. De så det riktige, men turte ikke gå mot gruppen. Det er i praksis.
Slik uttrykker du det
er at vi tilpasser oss gruppen selv når vi egentlig mener noe annet. I Aschs forsøk svarte mange feil om en åpenbar linjelengde fordi de andre i rommet gjorde det først. De så det riktige, men turte ikke skille seg ut. Det viser hvor sterkt presset om å passe inn er.
Mange følger gruppen selv når de tydelig ser at den tar feil.
Milgram og lydighet
I Milgrams forsøk ble vanlige folk bedt av en forsker i hvit frakk om å gi en annen person stadig sterkere elektriske støt. Mange fortsatte helt opp til det de trodde var farlige nivåer, selv om de var tydelig ukomfortable, fordi en autoritet sa de skulle. Lydighet mot autoriteter kan få vanlige mennesker til å gjøre ting de ellers ville nektet.
Slik uttrykker du det
Milgram viste at vanlige mennesker kan gjøre noe de selv synes er galt når en autoritet ber dem om det. Mange ga det de trodde var farlige støt, ikke fordi de var onde, men fordi de overlot ansvaret til forskeren. Det forklarer hvordan situasjonen og autoriteten kan presse frem handlinger personligheten alene ikke skulle tilsi.
Press fra en autoritet kan overstyre den enkeltes egen samvittighet.
Fordommer og stereotypier
En er en forenklet oppfatning om en hel gruppe. Når den får et negativt fortegn og en følelse med seg, blir den en . forklarer hvorfor: vi henter selvfølelse fra gruppene vi tilhører, og har en tendens til å se vår egen gruppe som litt bedre enn andre. Det gjør det lett å overse at enhver gruppe består av svært ulike enkeltmennesker.
Slik uttrykker du det
En stereotypi er en forenklet oppfatning om en hel gruppe, og blir en når den får et negativt fortegn og en følelse med seg. Ifølge henter vi selvfølelse fra gruppene våre og ser dem gjerne som bedre enn andre. Da glemmer jeg lett at hver gruppe består av svært ulike enkeltmennesker.
En stereotyp blir til fordom når den lades med en negativ følelse.
Vi mot dem
To supportergrupper kan rope nedsettende ting om hverandre, selv om de fleste på begge sider er helt vanlige, hyggelige folk. Tilhørigheten til vårt lag gjør at vi nesten automatisk ser de andre som mer ensartet og mindre sympatisk. Det er den samme mekanismen som ligger under mer alvorlige fordommer ute i samfunnet.
Slik uttrykker du det
Så snart vi deler folk inn i vi og dem, ser vi gjerne vår egen gruppe som mangfoldig og den andre som ensartet og mindre sympatisk. To supportergrupper roper stygt om hverandre selv om begge består av helt vanlige folk. Den samme mekanismen ligger under mer alvorlige fordommer i samfunnet.
Gruppetilhørighet får oss til å se ut-gruppen som mer lik og mindre sympatisk.
Persepsjon, vi ser ikke alt
Vi opplever at vi ser verden direkte, men hjernen tolker og filtrerer hele tiden. Vi legger merke til det vi forventer eller er opptatt av, og kan overse selv åpenbare ting hvis oppmerksomheten er rettet et annet sted. Det forklarer hvorfor to vitner til samme hendelse kan huske den ulikt, og hvorfor øyenvitner ikke alltid er pålitelige.
Slik uttrykker du det
er ikke et nøytralt kamera, men en aktiv tolkning. Hjernen filtrerer hele tiden og fremhever det jeg forventer eller er opptatt av, så jeg kan overse selv åpenbare ting. Derfor husker to vitner samme hendelse ulikt, og derfor er øyenvitner ikke alltid til å stole på.
Persepsjon er tolkning, ikke et nøytralt kamera.
er tendensen til å tilpasse seg gruppen, selv når vi egentlig mener noe annet, dels for å passe inn og dels fordi vi tror gruppen vet best. I grupper får vi også roller som kan styre atferden sterkere enn personligheten vår, og lydighet mot autoriteter kan få vanlige folk til å gjøre ting de ellers ikke ville gjort.
Vi har en tendens til å se vår egen gruppe som litt bedre enn andre, noe som ligger bak stereotypier og fordommer. Persepsjonen vår er heller ikke en direkte avspeiling av verden: hjernen tolker og filtrerer hele tiden, så vi ser ofte det vi forventer.