Nervesystemets oppbygning
Nervesystemet deles i sentralnervesystemet, som er hjerne og ryggmarg, og det perifere nervesystemet ute i kroppen. Det perifere deles videre i det somatiske, som styrer viljestyrte muskler og tar imot sanseinntrykk, og det autonome, som styrer organer uten at vi tenker over det. Det autonome har en sympatisk gren som gasser oss opp og en parasympatisk som roer oss ned.
Slik uttrykker du det
Nervesystemet deles i sentralnervesystemet, altså hjerne og ryggmarg, og det perifere ute i kroppen. Det perifere deles igjen i det somatiske, som styrer viljestyrte bevegelser og sanser, og det autonome, som styrer organene automatisk. Det autonome har en sympatisk gren som mobiliserer ved fare og en parasympatisk som roer kroppen igjen.
Det autonome nervesystemet styrer kroppen automatisk, med en gass og en brems.
Ungdomshjernen i ubalanse
Hos en tenåring er det følelsesdrevne limbiske systemet allerede fullt på. Men , som bremser impulser og tenker konsekvenser, er ikke ferdig utviklet før rundt 25-årsalderen. Det forklarer hvorfor mange ungdommer kan ta sterke følelsesmessige avgjørelser og søke spenning, mens bremsene ennå ikke er helt på plass. Det er biologi, ikke bare umodenhet.
Slik uttrykker du det
Ungdomshjernen er i en slags ubalanse: det limbiske systemet som driver følelser og belønning er fullt utviklet, mens , som bremser impulser og tenker konsekvenser, ikke er ferdig før rundt 25 år. Derfor søker mange ungdommer spenning og handler på følelser. Det er biologi, ikke bare umodenhet eller vond vilje.
Følelsessenteret modnes før impulskontrollen, og det preger ungdomstiden.
Hormoner og signalstoffer
Hormoner er kjemiske beskjeder som påvirker både kropp og sinn. Stresshormonet kortisol gjør oss klare til kamp, mens andre signalstoffer påvirker humør, søvn og opplevelse av belønning. Når disse systemene kommer ut av balanse, kan det merkes direkte på følelsene og atferden. Det viser hvor tett kropp og psyke henger sammen.
Slik uttrykker du det
Hormoner og signalstoffer er kjemiske beskjeder som virker på både kropp og sinn. Kortisol gjør meg klar til kamp under , mens andre stoffer styrer humør, søvn og belønning. Kommer disse ut av balanse, merkes det direkte på følelser og atferd, og det viser hvor tett kropp og psyke er knyttet sammen.
Kjemiske beskjeder i kroppen påvirker humør, søvn og atferd direkte.
Redde for slanger, ikke for biler
Mange får en umiddelbar frykt for slanger og edderkopper, men nesten ingen får samme automatiske redsel for biler eller stikkontakter, selv om de sistnevnte tar langt flere liv i dag. Grunnen er at slanger var en reell trussel gjennom hele menneskets utvikling, mens biler er splitter nye. Frykten vår er kalibrert for en verden vi ikke lenger lever i.
Slik uttrykker du det
Evolusjonspsykologien forklarer atferd ut fra at hjernen er formet av livet som jegere og samlere. Derfor frykter de fleste slanger med en gang, men ikke biler, selv om biler er langt farligere i dag. Slanger var en reell trussel gjennom hele menneskets utvikling, mens biler er nye. Frykten min er kalibrert for en verden vi ikke lenger lever i.
Vi frykter gamle farer mer enn nye, fordi frykten er formet av fortiden.
Den biologiske psykologien forklarer atferd ut fra hjernen, nervesystemet, hormonene og arven vår. Nervesystemet sender signaler gjennom kroppen, og ulike deler av hjernen har ulike oppgaver: det limbiske systemet behandler følelser og belønning, mens styrer impulskontroll og planlegging.
Hormoner og signalstoffer er kjemiske beskjeder som påvirker både kropp og sinn, og viser hvor tett psyke og kropp henger sammen. Evolusjonspsykologien spør i tillegg hvorfor vi reagerer som vi gjør, ut fra at hjernen er formet av et liv som jegere og samlere.