En ny elev i en ny klasse
En 16-åring begynner på en videregående skole der ingen kjenner hverandre. De første ukene følger han nøye med på hva som vekker latter, hvem som blir respektert og hvordan man kler seg. Han justerer seg etter reaksjonene han får, og blir gradvis en litt annen versjon av seg selv enn han var på ungdomsskolen. Han har ikke fått en ny personlighet, men en ny rolle er sosialisert inn, formet av de i akkurat dette miljøet.
Slik uttrykker du det
Dette viser sekundær : eleven lærer et nytt miljøs normer ved å lese reaksjonene rundt seg. Selvbildet hans formes av , der han tolker hva de andre tenker om ham, og av de i klassen. Han får ikke en ny personlighet, men en ny rolle blir lært inn, og det viser at identitet blir til i og varer livet ut.
Sosialisering fortsetter hele livet, hver gang vi går inn i et nytt miljø.
Kjønnsroller som læres
To søsken får forskjellige leker, kommentarer og forventninger fra omgivelsene allerede som små. Jenta får oftere ros for å være snill og hjelpsom, gutten for å være tøff og selvstendig. Dette er sjelden bevisst oppdragelse, men summen av tusen små signaler lærer barna hva som forventes av deres kjønn. Kjønnsroller fremstår derfor som naturlige, selv om de i stor grad er sosialt lært og varierer mye mellom samfunn og tidsepoker.
Slik uttrykker du det
Kjønnsroller er et godt eksempel på at kan være ubevisst. Gjennom tusen små reaksjoner, ros og forventninger lærer barna hva som er passende for deres kjønn, uten at noen setter seg ned og lærer det bort. At rollene varierer mye mellom samfunn og tidsepoker, viser at de er sosialt skapt og ikke biologisk gitt, selv om de føles helt naturlige.
Det som føles naturlig, er ofte sosialt lært gjennom mange små signaler.
Ingen blir født med kunnskap om hvordan man hilser, hva som er pinlig eller hva som forventes av en elev. Alt dette lærer vi gjennom . Vi skiller mellom primær sosialisering, det vi lærer tidlig i familien, og sekundær sosialisering, det vi lærer senere i barnehage, skole, vennegjeng og arbeidsliv. Poenget er ikke at vi en dag blir ferdig sosialisert: prosessen varer hele livet, fordi vi hele tiden går inn i nye roller og miljøer.
Selvbildet vårt formes av hvordan vi tror andre oppfatter oss. Dette kalles : vi leser reaksjonene til folk rundt oss og bygger en oppfatning av hvem vi er ut fra dem. Noen mennesker betyr mer enn andre i denne prosessen. Foreldre, nære venner og lærere er , mens samfunnets samlede forventninger kalles . Identiteten blir altså til i , ikke inne i hodet alene.