To land, samme ressurser, ulik skjebne
Sør-Korea og mange land med langt mer naturressurser startet fattige etter andre verdenskrig. Sør-Korea, uten nevneverdige råvarer, satset tungt på utdanning, eksport og forutsigbare spilleregler, og er i dag et høyinntektsland. Forskjellen lå ikke i hva landet hadde i bakken, men i institusjonene og valgene. Det illustrerer hvorfor økonomer i dag legger så stor vekt på institusjoner.
Slik uttrykker du det
Sør-Korea hadde nesten ingen naturressurser, men satset på utdanning, eksport og forutsigbare regler, og gikk fra fattig til rikt på noen tiår. Mange råvarerike land som startet likt, kom dårligere ut. Det viser at vekst i hovedsak handler om institusjoner og politiske valg, ikke om hva man har i bakken. Derfor legger moderne vekstteori så stor vekt på rammene rundt økonomien.
Institusjoner og valg forklarer vekst bedre enn råvarer.
Inkluderende og ekstraktive institusjoner
sikrer eiendomsrett, rettsstat og at vanlige folk kan starte bedrifter og høste fruktene av egen innsats. Det gir folk grunn til å investere og finne opp nye ting. er derimot bygget for å overføre ressurser til en liten elite. Da lønner det seg ikke for folk flest å satse, og veksten uteblir.
Slik uttrykker du det
gir eiendomsrett, rettsstat og mulighet for vanlige folk til å starte bedrift og beholde gevinsten. Da lønner det seg å investere og finne opp nytt, og veksten kommer nedenfra. er laget for å føre ressurser opp til en liten elite, så folk flest har lite å hente på å satse. Forskjellen i institusjoner er hovedforklaringen på hvorfor noen land vokser og andre stagnerer.
Inkluderende institusjoner gir folk grunn til å investere.
Ressursforbannelsen
Det kan virke som en gave å finne store olje- eller mineralforekomster. Likevel havner mange ressursrike land i det som kalles : inntektene skaper kamp om kontrollen, korrupsjon og svake institusjoner, og veksten blir lavere enn i ressursfattige naboland. Norge unngikk dette i stor grad ved å samle oljeinntektene i et fond med klare regler, ikke ved å mangle olje.
Slik uttrykker du det
er at land med store råvarefunn ofte vokser saktere enn ressursfattige naboland, fordi inntektene gir kamp om kontroll, korrupsjon og svekkede institusjoner. Det er ikke ressursene i seg selv som er problemet, men hvordan de forvaltes. Norge unngikk forbannelsen ved å samle oljepengene i et fond med strenge regler, ikke ved å ha mindre olje. Det understreker igjen at institusjonene avgjør.
Råvarerikdom kan svekke vekst om institusjonene er svake.
Økonomisk vekst betyr at et land over tid produserer mer per innbygger. forklarer vekst gjennom mer kapital, mer arbeidskraft og bedre teknologi. Et viktig poeng fra modellen er at vekst som bare kommer fra å legge på mer kapital, etter hvert avtar: den tiende gravemaskinen gir mindre ekstra enn den første. Varig vekst må derfor drives av teknologisk fremgang.
Nyere vekstteori () legger vekt på at forskning, utdanning og institusjoner ikke er noe som faller ned fra himmelen, men noe samfunnet selv skaper. Dette flytter oppmerksomheten mot spørsmålet om hvorfor noen land klarer å bygge slike drivkrefter og andre ikke.