CO2-avgift på fabrikken
En fabrikk slipper ut 10 000 tonn CO2 i året. Uten avgift koster utslippet bedriften ingenting, så den har ingen grunn til å rense. Innfører staten en avgift på for eksempel 1 000 kroner per tonn, blir regningen 10 millioner i året. Nå lønner det seg plutselig å investere i renere teknologi som koster mindre enn avgiften. Prisen har gjort den usynlige klimakostnaden synlig i bedriftens eget regnskap.
Slik uttrykker du det
Uten en pris på utslipp er CO2 gratis for fabrikken, så den har ingen grunn til å kutte: skaden er en negativ ekstern virkning som rammer andre. En avgift på 1 000 kroner per tonn gjør at 10 000 tonn koster 10 millioner i året. Nå blir renere teknologi som er billigere enn avgiften lønnsom. Avgiften har internalisert klimakostnaden, altså flyttet den inn i bedriftens eget regnskap, og dermed retter den opp markedssvikten.
En avgift internaliserer den eksterne klimakostnaden.
Generasjonsfordeling og diskonteringsrente
Klimatiltak koster penger nå, mens gevinsten i hovedsak kommer langt frem i tid. Hvor mye vi er villige til å ofre i dag for kommende generasjoner avhenger av diskonteringsrenten, altså hvor stor vekt vi legger på fremtidig velferd. En lav betyr at vi teller fremtiden nesten like tungt som nåtiden, og taler for kraftige tiltak nå. Stern-rapporten brukte en lav rente og konkluderte nettopp med at det lønner seg å handle raskt.
Slik uttrykker du det
Diskonteringsrenten sier hvor mye vekt vi legger på fremtidig velferd sammenlignet med dagens. Klimatiltak koster nå, mens gevinsten kommer langt frem i tid, så valget av rente avgjør om regnestykket går opp. En lav teller fremtiden nesten like tungt som i dag og taler for å handle kraftig nå, slik Stern-rapporten konkluderte. En høy rente vekter nåtiden mer og gjør det mer fristende å utsette.
Lav diskonteringsrente gir sterke tiltak nå.
Gratispassasjeren i klimapolitikken
Et lite land kan tenke: kutter vi utslipp koster det oss, men gevinsten deles av hele verden. Lar vi være, nyter vi likevel godt av at andre kutter. Dette er gratispassasjerproblemet, og det er grunnen til at klimaavtaler er så vanskelige. Hvis alle resonnerer slik, kutter ingen nok. Derfor trengs forpliktende internasjonale avtaler som binder landene til hverandre.
Slik uttrykker du det
Et stabilt klima er et globalt fellesgode: gevinsten av å kutte deles av alle, men kostnaden bæres av den som kutter. Da frister det hvert land å la andre ta jobben og selv være . Problemet er at hvis alle tenker slik, kutter ingen nok. Derfor må klimapolitikken hvile på forpliktende internasjonale avtaler som binder landene, ellers svikter den kollektive handlingen.
Felles gode gir gratispassasjerer; avtaler binder dem.
Et marked virker effektivt når prisen på en vare gjenspeiler alle kostnadene ved den. Ved klimagassutslipp svikter dette. Den som slipper ut CO2 betaler for bensinen og fabrikken, men ikke for skadene utslippene påfører klimaet, skader som rammer hele verden og fremtidige generasjoner. Denne kostnaden ligger utenfor regnskapet og kalles en negativ ekstern virkning. Resultatet er at det slippes ut for mye, fordi det er gratis for forurenseren.
Løsningen økonomer peker på er å sette en pris på utslippene, slik at kostnaden internaliseres, altså blir en del av regnestykket til den som forurenser. Det skjer gjennom CO2-avgift eller .