Hopp til hovedinnholdet
Lær Samfunnsøkonomi 2

Finansmarkeder og finanskriser i Samfunnsøkonomi 2

Finansmarkedene kanaliserer sparing til investering, men kan bygge opp bobler som sprekker og drar hele økonomien med seg.

Spekulativ boble

En oppstår når folk kjøper en eiendel, for eksempel bolig, ikke for nytten, men fordi de tror prisen vil stige videre og de kan selge med gevinst. Da kan prisen løsne helt fra de underliggende verdiene. Det vanskelige er at boblen ser ut som en sunn oppgang så lenge den varer, og den som advarer, tar feil hver dag, helt til dagen den sprekker.

Slik uttrykker du det

En er når prisen på en eiendel drives oppover av troen på videre prisvekst, ikke av den underliggende verdien eller nytten. Folk kjøper for å selge dyrere senere. Den er så vanskelig å stoppe fordi den ser ut som en sunn oppgang mens den varer, alle som er med tjener tilsynelatende penger, og de som advarer ser ut til å ta feil helt til boblen plutselig sprekker.

En boble drives av forventet prisvekst, ikke verdi.

Finanskrisen 2008

I årene før 2008 ga amerikanske banker store boliglån til låntakere med svak betalingsevne, pakket lånene om til verdipapirer og solgte dem videre i hele verden. Da boligprisene snudde, ble papirene nesten verdiløse, banker som satt på dem fikk store tap, og fordi ingen visste hvem som satt med risikoen, frøs tilliten i hele systemet. Krisen spredte seg fra et amerikansk boligmarked til en global nedgang.

Slik uttrykker du det

Før 2008 lånte amerikanske banker ut til folk med svak betalingsevne, pakket lånene om til verdipapirer og spredte dem over hele verden. Da boligprisene falt, ble papirene verdiløse og bankene som satt på dem fikk enorme tap. Fordi ingen visste hvem som bar risikoen, sluttet bankene å stole på hverandre og lånemarkedet frøs. En lokal boligkrise ble dermed en global nedgang. Lærdommen var strengere regulering av bankenes risiko.

Sammenkoblede banker sprer en lokal krise globalt.

Too-big-to-fail og moral hazard

Noen banker er så store og sammenvevd med resten at staten ikke tør å la dem gå konkurs, fordi fallet ville dratt hele økonomien med seg. De er . Men nettopp denne forsikringen skaper et nytt problem: hvis banken vet den blir reddet uansett, kan den ta større risiko enn den ellers ville. Dette kalles , og er en grunn til at staten stiller strenge krav til hvor mye egenkapital bankene må ha.

Slik uttrykker du det

En -bank er så stor og sammenkoblet at staten ikke tør la den falle, fordi det ville utløst og dratt hele økonomien med. Men når banken vet den blir reddet uansett, har den mindre grunn til å være forsiktig og kan ta større risiko. Denne skjeve gevinsten, der banken tjener på risikoen men staten tar tapet, kalles . Derfor stiller myndighetene strenge krav til bankenes egenkapital.

Redningsgaranti frister bankene til å ta mer risiko.

Kort oppsummert

Finansmarkedene formidler kapital fra de som sparer til de som vil investere, og priser risiko. Når de fungerer, er de en motor for vekst. Men de er utsatt for bobler: priser på boliger eller aksjer drives oppover av forventning om videre prisvekst, ikke av underliggende verdier. En boble er vanskelig å se mens den bygges, fordi det ser ut som om alle tjener penger.

Når boblen sprekker, faller verdiene brått, gjeld blir uhåndterlig, og problemer i én bank kan smitte til hele systemet. Denne smitten kalles , og er grunnen til at staten regulerer finanssektoren strengere enn de fleste andre næringer.