Priskrig mellom to bensinstasjoner
To bensinstasjoner ligger vegg i vegg. Holder begge høy pris, tjener begge godt. Men hver av dem fristes til å sette prisen litt ned for å stjele kunder. Når begge tenker slik, ender de med lav pris og lav fortjeneste, selv om de begge ville tjent mer på å holde høyt. De er fanget i et : det som er rasjonelt for hver enkelt gir et dårlig resultat for begge. Resultatet, lav pris hvor ingen vil endre seg alene, er en .
Slik uttrykker du det
For hver stasjon er det å kutte prisen: uansett hva naboen gjør, vinner man kunder på å være billigst. Men når begge følger den samme logikken, havner de på lav pris og lav fortjeneste, selv om begge ville tjent mer på å holde høyt sammen. Det er et . Utfallet er en fordi ingen av dem kan tjene på å heve prisen alene.
Individuelt rasjonelle valg kan gi et dårlig felles resultat.
Gjentatte spill gjør samarbeid mulig
Hvis spillet bare skjer én gang, lønner det seg ofte å være illojal. Men i et møtes aktørene gang på gang, og da kan samarbeid lønne seg, fordi den som lurer i dag kan straffes i morgen. Strategien fanger dette: start med å samarbeide, og gjør deretter alltid det motparten gjorde sist. Tillit og omdømme blir verdifullt.
Slik uttrykker du det
I et engangsspill lønner det seg å svikte, for det er ingen morgendag til å straffe deg. I et møtes partene igjen og igjen, og da kan samarbeid lønne seg fordi den som lurer i dag kan straffes i morgen. er en enkel strategi som fanger dette: start vennlig, og gjør deretter det motparten gjorde sist. Slik blir tillit og omdømme verdifullt og samarbeid bærekraftig.
Gjentakelse gjør straff og dermed samarbeid mulig.
Fra dilemma til samarbeid
De to bensinstasjonene driver side om side i årevis. Begge ser at hver gang den ene kutter prisen, svarer den andre dagen etter, og begge taper. Etter hvert holder begge seg til en høyere pris, ikke fordi de har avtalt det, men fordi de vet at en priskrig straffer seg over tid. Det gjentatte møtet har gjort det mulig å opprettholde et samarbeid som var umulig i engangsspillet. Det samme mønsteret forklarer hvorfor kollektiv handling, som klimasamarbeid, kan vokse frem når aktørene må forholde seg til hverandre over lang tid.
Slik uttrykker du det
Når de samme to stasjonene møtes hver dag i årevis, lærer de at et priskutt straffes med et mottrekk dagen etter, så begge taper på krig. Derfor holder de seg til høy pris uten å ha avtalt noe, rett og slett fordi fremtidig straff disiplinerer dem. Det gjentatte spillet løser dilemmaet engangsspillet ikke kunne. Samme logikk forklarer hvorfor land kan bygge opp klimasamarbeid når de vet de må forholde seg til hverandre i lang tid.
Langsiktige relasjoner kan løse fangenes dilemma.
I et marked med få aktører, et , er bedriftene gjensidig avhengige: hva som lønner seg for den ene avhenger av hva de andre gjør. Spillteori er den grenen av økonomien som analyserer slike strategiske situasjoner.
Et sentralt begrep er : en tilstand der ingen aktør kan tjene på å endre strategi alene, gitt hva de andre gjør. Et annet er : et valg som er best uansett hva motparten gjør. Når begge spillere har en dominant strategi som fører til et dårlig felles resultat, har vi det klassiske .