Komparativt fortrinn
Tenk deg to land. Norge er flink til både å lage fisk og klær, mens et annet land er litt dårligere til begge deler. Likevel lønner det seg å handle. Norge bør bruke arbeidskraften der den gir mest, for eksempel fisk, og kjøpe klær fra det andre landet. Det avgjørende er ikke hvem som er best i absolutt forstand, men hva hvert land må gi opp for å produsere en vare ekstra, altså alternativkostnaden.
Slik uttrykker du det
Et land bør spesialisere seg der det har komparativt fortrinn, altså lavest alternativkostnad, ikke der det er best i absolutt forstand. Selv om Norge skulle vært best til både fisk og klær, gir Norge fra seg lite ved å bruke arbeidskraften på fisk og kjøpe klær utenfra. Da kan begge land ende opp med mer av begge varer enn om hvert land laget alt selv. Det er kjernen i hvorfor handel lønner seg for begge parter.
Spesialiser der alternativkostnaden er lavest.
Toll og proteksjonisme
Frihandel øker den samlede verdiskapingen, men ikke alle vinner. Når billig import strømmer inn, kan innenlandske produsenter bli utkonkurrert og arbeidsplasser forsvinne. Derfor innfører land av og til toll, en avgift på importerte varer, for å skjerme egne næringer. Tollen hjelper den beskyttede næringen, men gjør varene dyrere for forbrukerne og gir som regel et samlet samfunnsøkonomisk tap.
Slik uttrykker du det
Frihandel gir en samlet gevinst, men fordeler den ujevnt: forbrukere og effektive eksportører vinner, mens næringer som utkonkurreres av import taper. Toll er en avgift på import som skjermer en innenlandsk næring. Den redder noen arbeidsplasser, men gjør varene dyrere for alle forbrukere og gir vanligvis et netto samfunnstap. Det er avveiningen mellom samlet effektivitet og fordeling som ligger bak striden om proteksjonisme.
Toll skjermer en næring, men koster forbrukerne mer.
Konkurranseevne og frontfagsmodellen
Et lands konkurranseevne er evnen til å selge varer og tjenester i utlandet i konkurranse med andre. Den svekkes hvis lønningene stiger raskere enn produktiviteten, eller hvis kronen styrker seg mye. I Norge brukes frontfagsmodellen for å holde dette i sjakk: konkurranseutsatt industri forhandler lønn først, og setter rammen for resten, slik at lønnsveksten ikke løper fra det eksportnæringene tåler.
Slik uttrykker du det
Konkurranseevnen er evnen til å selge i utlandet, og den avhenger av forholdet mellom lønnskostnader, produktivitet og valutakurs. Stiger lønningene raskere enn produktiviteten, eller styrker kronen seg mye, blir norske varer for dyre ute. Frontfagsmodellen demper dette ved at den konkurranseutsatte industrien forhandler lønn først og setter rammen for de andre, slik at hele økonomien ikke priser seg ut av markedet.
Konkurranseevnen avhenger av lønn, produktivitet og valutakurs.
Hovedforklaringen på at land handler er teorien om komparative fortrinn: et land bør spesialisere seg i å produsere det det er relativt best til, altså der det har lavest alternativkostnad, og bytte til seg resten. Da kan begge land komme bedre ut enn om hvert produserte alt selv, selv om det ene landet er mest effektivt i absolutt forstand.
Frihandel gir samlet sett gevinster, men fordeler dem ujevnt: noen næringer vinner og andre taper. Det er bakgrunnen for proteksjonisme, der land beskytter egne næringer med toll eller subsidier. Et lands konkurranseevne, evnen til å selge varer ute, avhenger særlig av lønnskostnader, produktivitet og valutakurs.