Når bedrift og samfunn drar i hver sin retning
En bedrift kan tjene på å legge ned en fabrikk og flytte produksjonen utenlands. Bedriftsøkonomisk er regnskapet bedre. Men hvis 200 ansatte da går over på trygd, lokalsamfunnet taper skatteinntekter og folk flytter, kan regnestykket se annerledes ut for samfunnet. Det betyr ikke at nedleggelsen alltid er feil, men at de to regnestykkene ikke er det samme.
Slik uttrykker du det
Bedriftsøkonomisk teller bare bedriftens eget regnskap, mens samfunnsøkonomisk teller alle virkningene for fellesskapet. En utflytting kan være lønnsom for bedriften, men hvis 200 ansatte havner på trygd og kommunen mister skatteinntekter, blir samfunnsregnskapet dårligere. De to perspektivene faller ofte sammen, men her drar de i hver sin retning, og det er nettopp dette avviket faget vil ha oss til å se.
Bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet kan skille lag.
Tre arbeidsledige med tre ulike historier
Anne sa nettopp opp og tiltrer ny jobb om tre uker (friksjonsledighet). Bjørn var industriarbeider, men maskinene som erstattet ham krever IT-kompetanse han ikke har (strukturell ledighet). Carla mistet jobben i butikken da forbruket stupte under en lavkonjunktur (konjunkturledighet). Politikken som hjelper dem er forskjellig: Anne trenger bare litt tid, Bjørn trenger omskolering, mens Carla først får jobben tilbake når økonomien tar seg opp igjen.
Slik uttrykker du det
Anne er friksjonsledig, hun er bare mellom to jobber en kort stund, og trenger ingenting annet enn litt tid. Bjørn er strukturelt ledig fordi kompetansen hans ikke matcher jobbene som finnes, og han trenger omskolering. Carla er konjunkturledig fordi etterspørselen falt i en lavkonjunktur, og hun får jobben tilbake når økonomien tar seg opp. Samme ledighetstall, men tre ulike årsaker som krever tre ulike tiltak.
Ulik type ledighet krever ulik politikk.
Den langsiktige utfordringen
Norsk økonomi er bygget rundt høy sysselsetting og store offentlige inntekter, blant annet fra olje og gass. På lang sikt møter modellen press: en aldrende befolkning gir færre i arbeid per pensjonist, og inntektene fra fossile ressurser skal etter hvert ned. Da blir det avgjørende at flest mulig er i arbeid og at produktiviteten holdes oppe.
Slik uttrykker du det
Den norske modellen hviler på høy sysselsetting og store offentlige inntekter, der mye har kommet fra olje og gass. Den utfordres på to fronter: befolkningen blir eldre, så det blir færre yrkesaktive per pensjonist, og oljeinntektene skal ned over tid. Svaret er å holde flest mulig i arbeid og få produktiviteten opp, slik at hver arbeidstaker bærer mer av velferden.
Eldrebølge og fallende oljeinntekter presser den norske modellen.
Bedriftsøkonomi spør hva som er lønnsomt for den enkelte bedriften. Samfunnsøkonomi spør hva som lønner seg for fellesskapet, når man også teller med virkninger som ikke vises i bedriftens eget regnskap. De to perspektivene faller ofte sammen, men ikke alltid, og nettopp avviket er ett av fagets viktigste poeng.
er et sentralt mål på hvordan økonomien står. Men ikke all ledighet er lik. Friksjonsledighet er den korte perioden folk er mellom to jobber. Strukturell ledighet oppstår når kompetansen folk har ikke passer til de jobbene som finnes. Konjunkturledighet følger nedgangstider, når etterspørselen i økonomien faller.