Kornbonden mot strømselskapet
En kornbonde selger en helt standardisert vare i et marked med tusenvis av andre bønder. Krever han én krone over markedsprisen, kjøper ingen av ham. Han er pristaker, et lærebokeksempel på .
Strømnettet i et område er det motsatte. Det lønner seg ikke å bygge to parallelle nett, så det er billigst at én aktør driver hele nettet. Dette er et . Fordi eieren ellers kunne presset prisen langt over kostnaden, regulerer staten hva nettselskapet får ta betalt.
Slik uttrykker du det
Kornbonden er pristaker fordi varen er identisk med alle andres og kjøperne har uendelig mange å velge mellom. Setter han prisen opp, forsvinner kundene. Strømnettet er et fordi det er sløsing å bygge to nett, så stordriftsfordelene gjør at én aktør blir billigst. Da kan eieren sette prisen over kostnaden, og derfor må staten regulere ham.
Markedsmakt avgjøres av antall konkurrenter og hvor like varene er.
Hvorfor monopol koster samfunnet noe
Når en monopolist setter prisen over marginalkostnaden, blir varen for dyr til at alle som faktisk verdsetter den over produksjonskostnaden får kjøpt den. Noen handler som burde skjedd, uteblir. Dette tapet for samfunnet kalles . Det er kjerneargumentet for hvorfor konkurransemyndigheter griper inn mot karteller og monopoler.
Slik uttrykker du det
I er P = MC, og da blir alle handler som er verdt mer enn det de koster å lage faktisk gjennomført. En monopolist setter P > MC, og dermed faller noen lønnsomme handler bort fordi prisen skremmer bort kjøpere som likevel verdsetter varen over kostnaden. Dette samfunnstapet kalles , og det er grunnen til at konkurransemyndighetene slår ned på monopoler og karteller.
Pris over marginalkostnad gir dødvektstap.
Prisdiskriminering på kinobilletten
En aktør med kan tjene mer ved å ta ulik pris av ulike kunder. Kinoen tar mindre for student- og honnørbillett enn for vanlig voksenbillett, selv om filmen er nøyaktig den samme. Dette er : kundene deles i grupper etter betalingsvilje. En ren konkurransebedrift kunne ikke gjort dette, for da ville kundene bare gått til en billigere konkurrent.
Slik uttrykker du det
Kinoen deler kundene i grupper etter betalingsvilje og tar lavere pris av studenter og honnør enn av vanlige voksne, selv om varen er identisk. Det kalles . Poenget er at dette bare er mulig fordi kinoen har . En bedrift i kunne ikke prøvd det, for da ville kundene som ble bedt om høy pris bare gått til en konkurrent.
Prisdiskriminering krever markedsmakt.
I et marked møtes tilbud og etterspørsel. Det avgjørende spørsmålet for prisene er hvor mye den enkelte tilbyderen har, altså evnen til å påvirke prisen selv. Det henger sammen med hvor mange konkurrenter som finnes og hvor like varene er.
Vi ordner markedsformene langs en skala. I er det mange tilbydere av en identisk vare, ingen kan påvirke prisen, og prisen presses helt ned til marginalkostnaden (P = MC). Lengst ute på den andre siden står monopolet, der én tilbyder kan sette prisen over marginalkostnaden (P > MC). Mellom dem ligger , med mange tilbydere av litt ulike varer, og , med få store aktører som er gjensidig avhengige.