Maktfordeling i tre
I et demokrati er det folket som har makten, gjennom valg av representanter. For at makten ikke skal samle seg på få hender, er den delt i tre: den lovgivende (Stortinget vedtar lover), den utøvende (regjeringen styrer landet) og den dømmende (domstolene avgjør konkrete saker). Denne maktfordelingen gjør at de tre kontrollerer hverandre.
Slik uttrykker du det
Demokrati betyr folkestyre, og makten er delt i tre for at den ikke skal samle seg på få hender. Stortinget er den lovgivende makten som vedtar lover, regjeringen er den utøvende som styrer landet, og domstolene er den dømmende som avgjør konkrete saker.
Poenget med maktfordelingen er at de tre delene kontrollerer og balanserer hverandre, slik at ingen kan styre helt alene.
Lovgivende, utøvende og dømmende makt holder hverandre i sjakk.
Maktfordeling i praksis
Stortinget vedtar en ny lov. Regjeringen må sette den ut i livet. Hvis noen mener loven bryter med Grunnloven, kan saken havne i Høyesterett, som kan sette loven til side. Ingen av de tre kan altså gjøre akkurat som de vil alene. Det er hele poenget: makt skal balansere makt.
Slik uttrykker du det
Maktfordelingen vises tydelig når Stortinget vedtar en lov, regjeringen setter den ut i livet, og domstolene kan prøve om loven er i strid med Grunnloven.
Hvis Høyesterett finner at en lov bryter med Grunnloven, kan den settes til side. Slik balanserer de tre statsmaktene hverandre, og ingen av dem kan gjøre akkurat som den vil alene.
Domstolene kan prøve en lov mot Grunnloven og sette den til side.
Ytringsfrihet og grensene
Ytringsfriheten er en grunnpilar i demokratiet, fordi folk må kunne kritisere makthaverne og diskutere fritt for at velgerne skal kunne ta opplyste valg. Friheten er likevel ikke helt uten grenser: trusler, grove sjikane og oppfordring til vold er ikke beskyttet.
Slik uttrykker du det
Ytringsfriheten er grunnleggende i et demokrati fordi velgerne må kunne kritisere makthaverne og diskutere fritt for å ta opplyste valg.
Samtidig har friheten noen grenser. Trusler, grove sjikane og oppfordring til vold er ikke beskyttet av ytringsfriheten. Grensene finnes for å verne andre mennesker, ikke for å beskytte makthaverne mot kritikk.
Ytringsfrihet er bred, men trusler og voldsoppfordring er ikke vernet.
Deltakelse mellom valgene
Demokratisk deltakelse er mer enn stemmeseddelen. Man kan melde seg inn i et parti, skrive leserinnlegg, delta i en demonstrasjon, signere et opprop eller engasjere seg i elevrådet. En gruppe elever som mener skoleveien er farlig, kan samle underskrifter, kontakte lokalavisa og møte opp i kommunestyrets åpne time. Får de gjennomslag og kommunen bevilger penger til fortau, har de påvirket uten å vente på neste valg.
Slik uttrykker du det
Demokratisk deltakelse er mye mer enn å stemme ved valg. Man kan melde seg inn i et parti eller en organisasjon, skrive leserinnlegg, demonstrere, signere opprop eller engasjere seg i elevrådet.
Et eksempel er elever som mener skoleveien er farlig og samler underskrifter, kontakter lokalavisa og møter i kommunestyrets åpne time. Får de gjennomslag, har de påvirket mellom valgene. Et levende demokrati er avhengig av at folk faktisk bruker slike kanaler.
Et levende demokrati bruker mange kanaler, ikke bare valg.
Demokrati betyr folkestyre, der folket har makten gjennom valg av representanter.
For at makten ikke skal samle seg på få hender, er den delt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene, som kontrollerer hverandre.
og aktiv deltakelse mellom valgene er nødvendige for at demokratiet skal være levende.