Hopp til hovedinnholdet
Lær Samfunnskunnskap

Den norske samfunnsmodellen i Samfunnskunnskap

Den norske modellen kobler en aktiv velferdsstat sammen med et organisert arbeidsliv og et tett samarbeid mellom partene.

Velferdsstaten som felles forsikring

Velferdsstaten betyr at fellesskapet, gjennom skatter og avgifter, sikrer alle innbyggere grunnleggende tjenester: skole, helse, trygd ved sykdom og arbeidsledighet, og pensjon. En person som blir alvorlig syk og ikke kan jobbe på et halvt år, får nesten gratis behandling og sykepenger som dekker mye av lønnen. Dette er mulig fordi alle har betalt inn skatt mens de var friske og i arbeid.

Slik uttrykker du det

Velferdsstaten betyr at fellesskapet gjennom skatter og avgifter sikrer alle innbyggere grunnleggende tjenester som skole, helse, trygd og pensjon.

Den fungerer som en stor felles forsikring: vi betaler inn skatt mens vi er friske og i arbeid, og får hjelp når vi blir syke eller mister jobben. Tanken er å gi trygghet og utjevne forskjeller uavhengig av hvor mye den enkelte tjener.

Vi betaler inn mens vi kan, og får hjelp når vi trenger det.

Trepartssamarbeidet

Arbeidslivet styres ikke bare av staten. Tre parter forhandler sammen: arbeidstakerne (gjennom fagforeninger som LO), arbeidsgiverne (gjennom organisasjoner som NHO) og staten. Sammen blir de enige om lønn, arbeidstid og rettigheter. Dette gir få og forutsigbare konflikter sammenlignet med mange andre land.

Slik uttrykker du det

Trepartssamarbeidet er kjernen i den norske modellen. Arbeidstakerne gjennom fagforeninger som LO, arbeidsgiverne gjennom organisasjoner som NHO og staten forhandler sammen om lønn, arbeidstid og rettigheter.

Dette samarbeidet gir få og forutsigbare konflikter sammenlignet med mange andre land, og bygger på høy tillit mellom partene.

Tre parter forhandler sammen og skaper forutsigbarhet.

Lønnsoppgjøret

Hvert år forhandler fagforeningene og arbeidsgiverne om lønnsøkning. Blir de ikke enige, kan det bli streik. Som regel kommer de frem til et kompromiss, ofte med staten som mekler. Resultatet legger føringer for lønnsveksten i hele samfunnet, ikke bare for de som forhandlet.

Slik uttrykker du det

I lønnsoppgjøret forhandler fagforeningene og arbeidsgiverne om lønnsøkning. Blir de ikke enige, kan det ende i streik, men som regel finner de et kompromiss, ofte med staten som mekler.

Resultatet legger føringer for lønnsveksten i hele samfunnet, ikke bare for dem som forhandlet. Slik bidrar de organiserte oppgjørene til en koordinert og forutsigbar lønnsdannelse.

Lønnsoppgjøret setter normen for lønnsveksten i hele samfunnet.

Sosial ulikhet i modellen

Selv i Norge finnes det forskjeller i inntekt, formue og levekår. Modellen prøver å holde ulikheten lav gjennom progressiv skatt (de som tjener mest betaler en høyere andel) og gratis eller billige fellestjenester. Likevel er det en stadig politisk debatt om hvor store forskjeller et samfunn bør akseptere.

Slik uttrykker du det

Selv i Norge finnes det i inntekt, formue og levekår. Modellen prøver å holde forskjellene lave gjennom progressiv skatt, der de som tjener mest betaler en høyere andel, og gjennom gratis eller billige fellestjenester.

Ulikheten forsvinner likevel ikke helt, og det er en stadig politisk debatt om hvor store forskjeller et samfunn bør godta.

Progressiv skatt og fellestjenester demper, men fjerner ikke ulikhet.

Kort oppsummert

Den norske modellen kobler en aktiv sammen med et organisert arbeidsliv og samarbeid mellom partene.

Velferdsstaten sikrer alle innbyggere grunnleggende tjenester gjennom skatt, og fungerer som en stor felles forsikring.

Trepartssamarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og staten gir forutsigbare lønnsoppgjør, men modellen må stadig håndtere .