Tre klassiske kritikere
Karl Marx kalte religionen folkets opium: en trøst som demper smerten ved urettferdige samfunnsforhold, men som dermed også hindrer folk i å forandre dem. Sigmund Freud så på gudstro som en slags ønsketenkning, en projeksjon av lengselen etter en beskyttende far. Ludwig Feuerbach mente at mennesket skapte Gud i sitt eget bilde, ikke omvendt. Felles for dem er at de forklarer religion ut fra menneskelige behov, ikke ut fra noe guddommelig.
Slik uttrykker du det
Tre klassiske kritikere står for kritikk utenfra. Marx kalte religionen folkets opium, en trøst som demper smerten ved urettferdige forhold, men som samtidig hindrer folk i å endre dem. Freud så gudstro som ønsketenkning, en projeksjon av lengselen etter en beskyttende far. Feuerbach mente mennesket skapte Gud i sitt eget bilde, ikke omvendt. Felles for dem er at de forklarer religion ut fra menneskelige behov, ikke ut fra noe guddommelig.
Klassisk kritikk utenfra forklarer religion ut fra menneskelige behov.
Kritikk innenfra
Ikke all vil avskaffe religionen. Reformasjonen på 1500-tallet var en kritikk innenfra kristendommen, der Luther anklaget kirken for å ha forvrengt evangeliet og solgt avlat. Frigjøringsteologien kritiserte kirker for å ta parti med de mektige fremfor de fattige. Slik kritikk bruker religionens egne idealer som målestokk mot religionens faktiske praksis, og målet er reform, ikke avvikling.
Slik uttrykker du det
innenfra kommer fra dem som selv står i tradisjonen og vil reformere den. Luthers på 1500-tallet kritiserte kirken for avlat og forvrengt evangelium. Frigjøringsteologien kritiserte kirker for å ta parti med de mektige fremfor de fattige. Det som skiller denne kritikken fra kritikk utenfra, er at den bruker religionens egne idealer som målestokk, og at målet er å reformere religionen, ikke å avskaffe den.
Kritikk innenfra måler religionens praksis mot dens egne idealer.
Tomme kirkebenker
I Norge er de fleste fortsatt medlemmer av Den norske kirke, men få går jevnlig til gudstjeneste. Mange døper barna, gifter seg og gravlegges kirkelig, men lever ellers uten aktiv tro. Dette kalles ofte og er et tydelig tegn på : religionen mister grep om hverdagen og institusjonene, selv om den henger igjen som tradisjon og kulturarv.
Slik uttrykker du det
betyr at religionen mister grep om hverdagen og institusjonene. I Norge er de fleste fortsatt medlemmer av Den norske kirke, men få går jevnlig til gudstjeneste. Mange døper, gifter seg og gravlegges kirkelig, men lever ellers uten aktiv tro. Dette kalles , der religionen henger igjen som tradisjon og kulturarv mer enn som levende tro. Det er et tydelig tegn på at samfunnet er blitt mer sekulært.
Sekularisering kan bety at religionen blir tradisjon mer enn aktiv tro.
kommer i to former. Kritikk utenfra avviser eller betviler selve grunnlaget for religionen, ofte ut fra vitenskap eller fornuft. Kritikk innenfra kommer fra troende som mener at religionen praktiseres feil eller har sviktet sine egne idealer. Begge har preget religionenes historie og bidratt til reform og endring.
Ikke all vil avskaffe religionen. Reformasjonen på 1500-tallet var en kritikk innenfra kristendommen, der Luther anklaget kirken for å ha forvrengt evangeliet. Frigjøringsteologien kritiserte kirker for å ta parti med de mektige fremfor de fattige. Slik kritikk bruker religionens egne idealer som målestokk mot religionens faktiske praksis.