Verbal og ikke-verbal
Kommunikasjon er både verbal, ordene vi bruker, og ikke-verbal, som kroppsspråk, tonefall, blikk og pauser. Det meste av det vi formidler ligger i det ikke-verbale, og når ordene og kroppsspråket ikke stemmer overens, er det som regel kroppsspråket folk tror på. Konflikter starter ofte når budskap mistolkes eller tonen oppleves som angripende.
Slik uttrykker du det
Jeg ville forklart at kommunikasjon har to deler: verbal, selve ordene, og ikke-verbal, som kroppsspråk, tonefall og blikk. Mye av budskapet ligger i det ikke-verbale, og når ord og kroppsspråk ikke stemmer overens, stoler vi mest på kroppsspråket. Derfor oppstår konflikter ofte ikke av hva som sies, men av hvordan det sies.
Når ord og kroppsspråk kolliderer, tror vi på kroppsspråket.
Jeg-budskap mot du-budskap
Sammenlign to måter å si det samme på. Du-budskap: «Du roter alltid, du tar aldri ansvar.» Jeg-budskap: «Jeg blir stresset når kjøkkenet er fullt av oppvask, kan vi finne en ordning?» Det første legger skylden på personen og utløser forsvar. Det andre beskriver egen følelse og åpner for løsning. Selve uenigheten er den samme, men formen avgjør om samtalen eskalerer eller løser seg.
Slik uttrykker du det
Jeg ville sammenlignet to måter å si det samme på. Du-budskap: Du roter alltid, du tar aldri ansvar. Jeg-budskap: Jeg blir stresset når kjøkkenet er fullt av oppvask, kan vi finne en ordning? Det første legger skylden på personen og utløser forsvar, det andre beskriver egen følelse og åpner for løsning. Uenigheten er lik, men formen avgjør om samtalen eskalerer.
Jeg-budskap beskriver egen følelse i stedet for å anklage.
Aktiv lytting
Å løse konflikter krever mer enn å vente på tur til å snakke. betyr å vise at man faktisk har fått med seg den andre, ved å oppsummere, stille oppklarende spørsmål og bekrefte følelsen før man svarer. Når den andre føler seg hørt, synker temperaturen, og det blir mulig å snakke om selve saken i stedet for å forsvare seg.
Slik uttrykker du det
ville jeg forklart som å vise at man faktisk har fått med seg den andre: oppsummere, stille oppklarende spørsmål og bekrefte følelsen før man svarer. Når den andre føler seg hørt, synker temperaturen i konflikten, og det blir mulig å snakke om selve saken i stedet for å forsvare seg.
Skjerm mot ansikt til ansikt
En melding med teksten «Det går vel greit» kan leses som oppriktig, sarkastisk eller fornærmet, alt etter humøret til den som leser. Ansikt til ansikt ville tonefall og ansiktsuttrykk fjernet tvilen. Digital kommunikasjon mangler mye av det ikke-verbale, og derfor oppstår misforståelser lettere på skjerm. Det forklarer hvorfor vanskelige samtaler ofte bør tas ansikt til ansikt.
Slik uttrykker du det
Jeg ville pekt på at digital kommunikasjon mangler mye av det ikke-verbale. En melding som Det går vel greit kan leses som oppriktig, sarkastisk eller fornærmet, alt etter humøret til mottakeren. Ansikt til ansikt ville tonefall og mimikk fjernet tvilen. Derfor oppstår misforståelser lettere på skjerm, og vanskelige samtaler bør helst tas ansikt til ansikt.
Kommunikasjon er både verbal (ordene vi bruker) og ikke-verbal (kroppsspråk, tonefall, blikk, pauser). Det meste av det vi formidler ligger faktisk i det ikke-verbale, og når ordene og kroppsspråket ikke stemmer overens, er det som regel kroppsspråket folk tror på.
Mellommenneskelige konflikter starter ofte når budskap mistolkes eller når tonen oppleves som angripende. Måten vi kommuniserer på kan både trappe opp en konflikt og løse den.