Hopp til hovedinnholdet
Lær Økonomistyring

Bærekraftsrapportering og ESG i Økonomistyring

Bærekraftsrapportering måler det tradisjonelle regnskapet ikke fanger: virksomhetens påvirkning på miljø, mennesker og styring.

ESG og hva det dekker

samler de ikke-finansielle forholdene i tre bokstaver. Environmental er miljøpåvirkning som utslipp, energi og avfall. Social er forholdet til mennesker, som ansatte, kunder og lokalsamfunn. Governance er styring, altså hvordan virksomheten ledes, kontrolleres og rapporterer åpent.

Slik uttrykker du det

står for Environmental, Social og Governance, altså miljø, sosiale forhold og styring. Rammeverket fanger opp sider ved virksomheten som det vanlige regnskapet ikke måler, men som likevel har betydning for risiko og omdømme.

ESG = miljø, sosiale forhold og styring.

De tre utslippsnivåene

Klimaregnskapet deler utslipp i tre scope. er bedriftens egne, direkte utslipp, for eksempel fra egne biler. er utslipp fra innkjøpt energi som strøm. er alle øvrige utslipp i verdikjeden, fra leverandører og helt ut til kundenes bruk av produktet.

Slik uttrykker du det

er utslipp fra kilder bedriften selv eier, er utslipp fra strøm og energi den kjøper inn, og er alt det andre i verdikjeden, fra leverandører til kundens bruk. Skillet viser hvor i kjeden utslippene oppstår.

Scope 1: egne utslipp. Scope 2: innkjøpt energi. Scope 3: resten av verdikjeden.

Bakeriet og scopene

Et bakeri har egne varebiler på diesel. Utslippet fra disse er , fordi bakeriet eier kilden. Strømmen som driver ovnene gir utslipp hos kraftleverandøren og regnes som .

Melet, smøret og emballasjen bakeriet kjøper inn har utslipp knyttet til produksjon og frakt. Det er , og dette nivået er ofte det desidert største, selv om det skjer utenfor bakeriets egne vegger.

Slik uttrykker du det

Bakeriets dieselbiler er , strømmen til ovnene er , og innkjøpt mel, smør og emballasje er . Et fullstendig klimaregnskap må ta med scope 3, fordi de indirekte utslippene i verdikjeden ofte er de aller største.

Scope 3 er ofte størst fordi det dekker hele verdikjeden.

Hvorfor det måles, og grønnvasking

kreves i økende grad av lover, kunder og investorer, fordi klima- og samfunnsrisiko også er økonomisk risiko. En bedrift avhengig av en ressurs som blir dyrere eller forbudt, har et reelt problem. Samtidig finnes faren for grønnvasking, der en virksomhet fremstiller seg som mer bærekraftig enn den er. Derfor finnes felles standarder og krav til å dokumentere tallene.

Slik uttrykker du det

Bærekraft rapporteres fordi miljø- og samfunnsrisiko også er økonomisk risiko, og fordi lover, kunder og investorer krever det. Felles standarder og dokumenterte tall skal hindre grønnvasking, altså at en bedrift fremstår grønnere enn den faktisk er.

Felles standarder skal gjøre rapporteringen etterprøvbar, ikke bare fin omtale.

Kort oppsummert

Et vanlig regnskap viser kroner og øre, men sier ingenting om hvor mye en bedrift slipper ut eller hvordan den behandler folk. fyller dette tomrommet. Den bygger ofte på , som står for miljø (Environmental), sosiale forhold (Social) og styring (Governance).

En sentral del er klimaregnskapet, som deler utslipp i tre nivåer kalt scope. Sammen gir de et bilde av påvirkningen pengene alene ikke viser.