Etos, logos og patos
er talerens troverdighet: hvorfor skal vi tro på akkurat henne eller ham? er fornuften, altså fakta og argument. er følelsene som vekkes. En analyse peker ikke bare ut hvilken appell som brukes, men forklarer hvilken virkning den har på tilhørerne.
Slik uttrykker du det
De tre appellformene er , og . Etos er talerens troverdighet, logos er fornuft og argument, og patos er følelsene som vekkes. Når jeg analyserer en tale, peker jeg ikke bare ut hvilken appell som brukes, men forklarer hvorfor den virker på dem som lytter.
Appellformene treffer tilliten, fornuften og følelsene.
Til ungdommen etter 22. juli
Nordahl Griegs dikt «Til ungdommen» fra 1936 ble skrevet mot krig og vold. Etter terrorangrepet 22. juli 2011 ble det sunget over hele landet og fikk en helt ny kraft. Ordene var de samme, men situasjonen ga dem ny mening.
Slik uttrykker du det
«Til ungdommen» fra 1936 fikk ny kraft da det ble sunget etter 22. juli 2011. Ordene var de samme, men , det riktige øyeblikket, gjorde at de traff en hel nasjon i sorg. Eksempelet viser at retorisk virkning ikke bare ligger i ordene, men i tidspunktet og situasjonen de framføres i.
Retorisk virkning ligger også i tidspunktet, ikke bare i ordene.
Når retorikken misbrukes
De samme grepene som gjør en tale god, kan brukes til å manipulere. forenkler virkeligheten, demoniserer motstandere, spiller på frykt og gjentar et budskap til det fester seg, ofte uten å bry seg om fakta.
Slik uttrykker du det
bruker de samme grepene som god retorikk, men i manipulerende hensikt: den forenkler, demoniserer motstandere, spiller på frykt og gjentar budskapet til det fester seg, uten å bry seg om fakta. Derfor er også et forsvar, for den gjør at jeg gjennomskuer når noen prøver å lure meg.
Retorisk analyse er også et forsvar mot manipulasjon.
Balansen mellom appellene
Tenk på en politiker som vil overbevise om en klimasak. Hun viser til forskning og tall (), forteller om sin egen bakgrunn som forsker for å bygge tillit (), og beskriver et barns framtid for å vekke følelser ().
Slik uttrykker du det
En sterk tale balanserer appellene. I en klimasak kan en taler vise til forskning og tall (), bygge tillit ved å vise sin bakgrunn som forsker () og male et barns framtid for å vekke følelser (). Virker bare patos, blir talen synsing; virker bare logos, blir den tørr. Balansen tilpasses dem som lytter.
Den sterke talen veier appellene mot hverandre.
handler om å avdekke hvordan en avsender prøver å overtale. Kjernen er de tre appellformene: etos er talerens troverdighet og autoritet, er fornuft, fakta og argument, og er følelsene som vekkes. I tillegg er viktig: det riktige øyeblikket. Den samme talen kan virke sterkt på ett tidspunkt og falle helt flatt på et annet.
De samme grepene som gjør en tale god, kan også brukes til å manipulere. Å kunne er derfor også et forsvar, fordi det gjør at man gjennomskuer når noen prøver å lure en.