De tre appellene i en tale
Tenk deg en russetale mot mobbing. Taleren sier «Jeg har selv stått utenfor og kjent det på kroppen» (: jeg vet hva jeg snakker om). Så: «Undersøkelser viser at én av fire har opplevd mobbing» (: tall som ). Til slutt: «Tenk på den ene som sitter alene i kantina akkurat nå» (: følelse og medfølelse). Samme budskap, tre ulike veier inn til lytteren.
Slik uttrykker du det
Jeg peker på alle tre appellene og knytter hver til en konkret formulering. er troverdighet: «Jeg har selv kjent det på kroppen». er fornuft og fakta: «Én av fire har opplevd mobbing». er følelse: «Tenk på den ene som sitter alene». En sterk tale bruker alle tre, men vekter dem ulikt etter publikum og sak.
Etos = troverdighet. Logos = fornuft og fakta. Patos = følelser.
Den retoriske situasjonen styrer lesningen
Samme veier ulikt i ulike sjangre. Et er et lavterskel innspill fra en enkelt leser, en uttrykker redaksjonens samlede mening, og en er et lengre innlegg ofte fra en fagperson. For å vurdere en sakprosatekst rettferdig må du vite hvem som taler, til hvem, om hva og hvorfor.
Slik uttrykker du det
Jeg gjør rede for den retoriske situasjonen før jeg vurderer teksten: hvem taler, til hvem, om hva, når og hvorfor. En bærer hele redaksjonens linje, mens et er én enkelt stemme, og en har ofte en fagpersons tyngde. Sjangeren og situasjonen avgjør hvor mye påstanden veier.
Avsender, mottaker, sak og formål avgjør hvordan teksten skal leses.
Virkemidler som styrer leseren
I argumentasjon støttes en av , og hjemmelen er det underforståtte premisset som binder dem sammen. Påstand: «Skolen bør forby mobiler.» Belegg: «Elevene konsentrerer seg dårligere med mobil tilgjengelig.» (usagt): «Vi vil at elevene skal konsentrere seg.» I tillegg brukes retoriske spørsmål, ironi og for å dra leseren i en bestemt retning.
Slik uttrykker du det
Jeg deler argumentet i , og . Påstand: skolen bør forby mobiler. Belegg: elevene konsentrerer seg dårligere med mobil tilgjengelig. Hjemmel, som er usagt: vi vil at elevene skal konsentrere seg. I tillegg ser jeg etter retoriske spørsmål, ironi og , virkemidler som styrer leseren i en bestemt retning.
Påstand + belegg + usagt hjemmel er argumentets kjerne.
Retorisk analyse handler om å forstå hvordan en tekst prøver å overbevise. Kjernen er tre appellformer. er talerens troverdighet og karakter. er fornuft, fakta og logisk argument. er følelser, verdier og identifikasjon. De fleste sterke taler bruker alle tre, men vekter dem ulikt etter hvem som lytter og hva saken gjelder.
En tekst oppstår ikke i et vakuum. Den retoriske situasjonen er hvem som taler, til hvem, om hva, når og hvorfor. Et i lokalavisa, en som uttrykker redaksjonens linje, og en fra en fagperson er ulike sjangre med ulik tyngde. Skal man vurdere en sakprosatekst rettferdig, må man kjenne situasjonen den ble skrevet inn i.