Agendasetting og gatekeeping
er medienes til å bestemme hva publikum tenker på, ved å velge hvilke saker som dekkes og hvor stor plass de får. En sak som dekkes hver dag, oppleves som viktig, selv om den objektivt sett ikke er det. er den beslektede prosessen der redaksjoner velger hva som slipper gjennom porten og blir publisert. Det som ikke kommer gjennom, får vi rett og slett ikke vite om. Sammen viser de to begrepene at utvalg er en form for makt.
Slik uttrykker du det
er medienes til å bestemme hva vi tenker på. Ved å dekke en sak hver dag får mediene den til å virke viktig. er den beslektede prosessen der redaksjonen velger hva som slipper gjennom og blir publisert. Det som ikke kommer gjennom porten, hører vi aldri om. Mediene styrer altså ikke alltid hva jeg mener, men i stor grad hva jeg i det hele tatt tenker på.
Mediene styrer hva vi tenker på, ikke alltid hva vi mener.
Algoritmen og ekkokammeret
En bruker liker og ser på flere videoer som er kritiske til vindmøller. Algoritmen, som prioriterer innhold som skaper engasjement, viser stadig mer av det samme. Etter noen uker består feeden nesten utelukkende av vindmøllekritikk. Brukeren får inntrykk av at alle er enige, fordi motargumenter aldri dukker opp. Dette er en : personaliseringen har skapt et ekkokammer der egne holdninger bare bekreftes, ikke utfordres.
Slik uttrykker du det
En oppstår når algoritmen viser meg mer av det jeg allerede liker. Liker jeg videoer som er kritiske til vindmøller, gir algoritmen meg stadig flere av dem, fordi den prioriterer engasjement. Etter hvert ser jeg nesten bare den ene siden og tror at alle er enige. Da er jeg i et ekkokammer der holdningene mine bekreftes i stedet for å utfordres.
Algoritmen viser deg mer av det du allerede er enig i.
Kultivasjon og moralsk panikk
Kultivasjonsteorien sier at tungt medieforbruk over tid gradvis former virkelighetsoppfatningen vår. Ser man mye krim på nyhetene, kan man begynne å tro at samfunnet er farligere enn det faktisk er. Beslektet er : en overdreven frykt, ofte forsterket av medieoppslag, om at en gruppe eller et fenomen truer samfunnet. Begge viser at påvirkning ikke alltid er bevisst manipulasjon, men også en langsom, samlet effekt av hva vi eksponeres for.
Slik uttrykker du det
Kultivasjonsteorien sier at mye medieforbruk over tid sakte former hvordan jeg ser virkeligheten. Ser jeg mye krim på nyhetene, kan jeg begynne å tro at samfunnet er farligere enn det er. er den beslektede, overdrevne frykten for at en gruppe eller et fenomen truer samfunnet, ofte forsterket av medieoppslag. Begge viser at påvirkning kan være en langsom samlet effekt, ikke bare bevisst manipulasjon.
Mye eksponering over tid former virkelighetsbildet sakte.
er medienes evne til å bestemme hva publikum tenker på, ved å velge hvilke saker som dekkes og hvor stor plass de får. er den beslektede prosessen der redaksjoner velger hva som slipper gjennom og blir publisert.
Påvirkning er ikke alltid bevisst manipulasjon. Den kan også være en langsom, samlet effekt av hva vi eksponeres for over tid, slik kultivasjonsteorien og begrepet beskriver. Algoritmer på sosiale medier forsterker dette ved å vise oss mer av det vi allerede liker.