Etos, logos og patos
De tre appellformene er verktøy for å overbevise. handler om avsenderens troverdighet, for eksempel en lege som uttaler seg om helse. handler om fornuft og bevis: tall, fakta og logiske argumenter. handler om følelser: glede, frykt, medfølelse eller sinne. En faktasjekk lener seg mest på logos, mens en innsamlingskampanje lener seg på patos. De fleste tekster blander alle tre.
Slik uttrykker du det
Retorikk bygger på tre appellformer. er troverdighet, altså om vi stoler på avsenderen. er fornuft, altså tall, fakta og argumenter. er følelser som budskapet vekker. Sterke tekster bruker ofte alle tre, men vektlegger dem ulikt etter hva de vil oppnå.
Etos er troverdighet, logos er fornuft, patos er følelser.
En innsamlingskampanje
En hjelpeorganisasjon lager en film med et barn som ser rett inn i kameraet mens en rolig stemme forteller historien. Bildet og musikken jobber på : vi blir berørt og vil hjelpe. Når en kjent lege eller en anerkjent organisasjon står bak, virker : vi stoler på at pengene kommer frem. Til slutt kommer et tall, for eksempel at 100 kroner gir rent vann til ett barn i ett år, som er . Tre virkemidler i samme 30 sekunder, hver med sin oppgave.
Slik uttrykker du det
I en innsamlingsfilm spiller bildet av barnet og musikken på , så vi blir rørt. At en anerkjent organisasjon står bak, gir , så vi stoler på dem. Et konkret tall, som at 100 kroner gir rent vann i ett år, er . Slik samarbeider de tre appellene i samme korte film.
Én reklame kan bære alle tre appellene samtidig.
Å avsløre grepene
En influenser som sier at hun har brukt et produkt i mange år, bygger . En reklame som hevder at ni av ti anbefaler, bruker , men også et sosialt press: alle andre velger jo dette. Når du kan navngi virkemiddelet, ser du forskjellen på å bli informert og å bli overtalt. Det er kjernen i : ikke å være mistroisk mot alt, men å gjennomskue grepene.
Slik uttrykker du det
Å avsløre virkemidler er kjernen i retorisk analyse. Når en influenser sier at hun har brukt noe i årevis, bygger hun . Når en reklame sier at ni av ti anbefaler, bruker den og sosialt press på en gang. Når jeg kan navngi grepet, skiller jeg mellom å bli informert og å bli overtalt.
Når du kan navngi grepet, mister det makt over deg.
Helt siden antikken har vi delt overtalelse i tre hovedappeller. er troverdighet: stoler vi på avsenderen? er fornuft: holder argumentene, tallene og fakta? er følelser: hva gjør budskapet med oss? De fleste sterke medietekster bruker alle tre samtidig, men vekter dem ulikt etter formål.
betyr å kjenne igjen disse grepene, også når de brukes mot oss. Når du kan navngi et , mister det noe av makten, for da skiller du mellom å bli informert og å bli overtalt.