Hopp til hovedinnholdet
Lær Media 1

Mediekommunikasjon og modeller i Media 1

Et budskap er ikke en ferdig pakke som flyttes uendret fra avsender til mottaker. Det blir formet underveis, og mottakeren tolker det aktivt.

Koding og dekoding

Tenk deg at en venn skal fortelle deg noe over telefon. Hun har en tanke (intensjon), gjør den om til ord (), ordene reiser gjennom linja (kanal), og du gjør ordene om til mening igjen (). Shannon og Weaver beskrev dette som en rett linje i 1949 og var mest opptatt av støy som kunne forstyrre signalet. Senere modeller la til tilbakemelding: du svarer, og dermed blir du selv avsender. Kommunikasjon er altså sjelden en ren enveis strøm.

Slik uttrykker du det

En kommunikasjonsmodell viser hvordan et budskap reiser fra en avsender til en mottaker. Avsenderen koder tanken sin til ord eller bilder, sender den gjennom en kanal, og mottakeren dekoder den til mening igjen. De første modellene var enveis, men nyere modeller legger til tilbakemelding, så mottakeren også blir avsender.

Et budskap kodes, sendes og dekodes, og tilbakemelding gjør prosessen toveis.

Foretrukket, forhandlet, opposisjonell lesning

Stuart Hall pekte på at samme budskap kan leses på tre måter. En foretrukket lesning er å forstå det slik avsenderen ville. En forhandlet lesning godtar deler, men setter spørsmålstegn ved andre. En opposisjonell lesning leser det helt på tvers. En reklame som sier at et produkt gir lykke, kan tas på alvor, tas delvis, eller avvises som tomt salgsspråk. Mottakeren er aktiv, ikke en passiv beholder.

Slik uttrykker du det

Stuart Hall mente at mottakeren tolker aktivt. En foretrukket lesning forstår budskapet slik avsenderen ønsket. En forhandlet lesning godtar noe og er uenig i noe. En opposisjonell lesning leser det stikk imot. Det betyr at avsenderen ikke har full kontroll over hvordan noe blir forstått.

Publikum tolker, og det samme budskapet kan godtas, forhandles eller avvises.

Samme nyhet, ulik kanal

En politisk nyhet som at strømstøtten kuttes treffer helt ulikt avhengig av kanal. I papiravisen kommer den med bakgrunn, tall og kilder, lest i ro. På TikTok kommer den som et 20 sekunders klipp med dramatisk musikk og en sint stemme, dyttet frem av en . Innholdet er det samme, men mediet former hvordan vi opplever den. Det er dette McLuhan mente med at : kanalen er ikke nøytral, den er en del av budskapet.

Slik uttrykker du det

Den samme nyheten oppleves ulikt i ulike kanaler. I en papiravis får den ro, bakgrunn og kilder. På TikTok blir den et kort, dramatisk klipp valgt ut av en . McLuhan kalte dette at : kanalen er ikke nøytral, men en del av budskapet.

Kanalen former opplevelsen, ikke bare innholdet.

Hvorfor misforståelser oppstår

Når mye kommunikasjon flyttes til tekst, forsvinner tonefall, ansiktsuttrykk og kroppsspråk. En melding som fint, takk kan leses som ekte takknemlighet eller som kald ironi, alt etter hva mottakeren legger inn i den. På sosiale medier er vi dessuten sender og mottaker samtidig, og budskap deles ut av sin opprinnelige sammenheng. Da blir avgjørende for hvordan noe forstås.

Slik uttrykker du det

Misforståelser oppstår fordi tekst mangler tonefall, ansiktsuttrykk og kroppsspråk. En kort melding kan leses som vennlig eller ironisk. På sosiale medier deles budskap dessuten ut av sin sammenheng, og da blir konteksten avgjørende for hvordan de forstås.

Uten kontekst og tonefall blir tekst lett misforstått.

Kort oppsummert

Kommunikasjon kan tegnes som en kjede: en avsender har en intensjon, koder budskapet i ord, bilder eller lyd, sender det gjennom en kanal, og en mottaker dekoder det. De tidligste modellene, som Shannon og Weaver fra 1949, tenkte seg dette som en rett linje, en enveis strøm fra sender til mottaker. Senere modeller la til tilbakemelding, slik at kommunikasjonen går begge veier.

Det viktigste poenget er at ikke er en mekanisk avlesning. Mottakeren bygger mening ut fra egen bakgrunn, alder, språk, og situasjonen akkurat da. Derfor kan kanal og avgjøre hvordan det samme budskapet oppfattes.