Hopp til hovedinnholdet
Lær Media 1

Etikk, lover og kildekritikk i Media 1

Pressen har stor makt, og med makten følger regler. Samtidig må enhver som leser nyheter selv vurdere om en kilde er til å stole på.

Vær Varsom-plakaten og PFU

Pressen styrer seg selv gjennom etiske regler i stedet for statlig sensur. ber redaksjoner være varsomme med identifisering, gi til den som kritiseres, og skille fakta fra mening. slår fast at redaktøren har det fulle ansvaret for innholdet og er fri fra eiernes og myndighetenes press. behandler klager og kan felle en redaksjon offentlig.

Slik uttrykker du det

Norsk presse er selvregulert. er pressens egne etiske regler om varsom identifisering, og skillet mellom fakta og mening. gir redaktøren det fulle, uavhengige ansvaret for innholdet. behandler klager og kan felle en redaksjon. Slik unngår vi statlig sensur.

Pressen holder seg selv i ørene gjennom egne etiske regler.

En PFU-felling

En avis publiserer navn og bilde av en mann som er mistenkt, men ikke dømt, for et lovbrudd. Han klager til . Utvalget vurderer om identifiseringen var nødvendig, og om mannen fikk svare på anklagene. Konkluderer de med brudd, må avisen trykke fellelsen i eget medium. Ingen bot, men et offentlig stempel som svir på troverdigheten. Slik holder bransjen seg selv i ørene, uten at politikere bestemmer hva som kan trykkes.

Slik uttrykker du det

Hvis en avis identifiserer noen som bare er mistenkt, kan personen klage til . Utvalget vurderer om identifiseringen var nødvendig og om personen fikk . Ved brudd må avisen trykke fellelsen selv. Straffen er ikke en bot, men et offentlig stempel mot troverdigheten.

En felling er et offentlig stempel, ikke en bot, men det svir.

Kildekritikk i praksis

Når du møter en påstand, særlig på sosiale medier, må du gjøre jobben en redaksjon ellers gjør. Hvem står bak, og hva vil de oppnå? Når ble det publisert? Finnes den samme informasjonen hos flere uavhengige kilder? Det siste kalles : én kilde alene er sjelden nok. Skillet mellom , den som var der eller originaldokumentet, og , noen som gjenforteller, hjelper deg å se hvor langt fra hendelsen informasjonen har reist.

Slik uttrykker du det

er å spørre hvem som står bak en påstand, hva de vil oppnå, og når den ble laget. Jeg sjekker om flere uavhengige kilder sier det samme, det kalles . En var til stede eller er originalen, mens en gjenforteller. Jo flere ledd bort fra hendelsen, jo mer forsiktig bør jeg være.

Sjekk avsender, dato og flere uavhengige kilder før du tror.

Et bilde tatt ut av sammenheng

Et dramatisk bilde av en flom deles tusenvis av ganger med teksten her hjemme i dag. Et raskt søk viser at samme bilde lå på nettet for tre år siden, fra et helt annet land. Ved å sjekke når og hvor bildet først dukket opp, avslører du at det er gjenbrukt for å skape oppmerksomhet. Det er i praksis: ikke å være mistenksom mot alt, men å sjekke før man tror og deler videre.

Slik uttrykker du det

Et bilde kan være ekte, men brukt i feil sammenheng. Ser jeg en flom påstått å være her i dag, kan jeg gjøre et omvendt bildesøk. Hvis bildet lå på nett for flere år siden fra et annet land, er det gjenbrukt for å skape oppmerksomhet. er å sjekke før jeg tror og deler videre.

Et omvendt bildesøk avslører gjenbrukte bilder.

Kort oppsummert

Norske medier er ikke styrt av staten, men har bundet seg til felles etiske kjøreregler. er det viktigste dokumentet, utarbeidet av pressen selv. Den sier blant annet at man skal være varsom med navn og bilder, gi den som angripes mulighet til å svare gjennom , og skille tydelig mellom fakta og meninger. Klager behandles av , som kan felle en redaksjon offentlig.

Som leser må du selv gjøre noe av jobben en redaksjon ellers gjør: vurdere hvem som står bak en påstand, når den ble laget, og om den finnes hos flere uavhengige kilder.