CO2-utslipp per kWh
For å sammenligne energikilder ser vi på utslipp per produsert kilowattime over hele livsløpet. Kullkraft ligger typisk på 800 til 1000 gram CO2-ekvivalenter per kWh og gass rundt 450 gram. Kjernekraft, vannkraft, vind og sol ligger derimot lavt, i området noen få til noen titalls gram per kWh, fordi utslippene i hovedsak kommer fra bygging og materialer, ikke fra selve driften. En saklig vurdering må bruke slike tall og se på hele livsløpet.
Slik uttrykker du det
Jeg sammenligner energikilder ved utslipp per kWh over hele livsløpet, ikke bare ved drift. Kull ligger på 800 til 1000 gram CO2-ekvivalenter per kWh, gass rundt 450, mens kjernekraft, vann, vind og sol ligger fra noen få til noen titalls gram. De lave verdiene kommer mest fra bygging og materialer.
Sammenlign energikilder med gram CO2-ekvivalenter per kWh over livsløpet.
Strålingspådriv og klima
Når CO2-mengden i atmosfæren øker, slipper mindre varmestråling ut til verdensrommet, og jorda holder tilbake mer . Dette beskrives med strålingspådriv, målt i per kvadratmeter. En dobling av CO2 gir et strålingspådriv på omtrent 3,7 watt per kvadratmeter. Variasjoner i solstrålingen finnes også, men er små i sammenligning. Skal man vurdere hva som styrer klimaet, må man sammenligne størrelsen på bidragene, ikke bare slå fast at begge virker inn.
Slik uttrykker du det
Strålingspådriv, målt i per kvadratmeter, sier hvor mye ekstra atmosfæren holder tilbake. En dobling av CO2 gir omtrent 3,7 . Solstrålingen varierer også, men mye mindre. For å vurdere hva som styrer klimaet, må jeg sammenligne størrelsen på bidragene, ikke bare konstatere at begge finnes.
Strålingspådriv i lar oss sammenligne hvor mye ulike bidrag varmer.
Ulike energikilder kan sammenlignes ved hvor mye klimagass de slipper ut per produsert energimengde, ofte oppgitt som gram CO2-ekvivalenter per kWh over hele livsløpet. Da teller vi med både bygging, drift og avvikling, ikke bare selve produksjonen.
Klimaeffekten av klimagasser kan beskrives med strålingspådriv, målt i per kvadratmeter. Det sier hvor mye ekstra atmosfæren holder tilbake. For å vurdere en påstand i fysikk holder det ikke å peke på at flere ting virker inn: vi må sammenligne størrelsene på de ulike bidragene.