Hovedserien i HR-diagrammet
er det diagonale båndet i HR-diagrammet der stjerner tilbringer mesteparten av livet. Her fusjonerer de hydrogen til helium i kjernen. En stjernes plass langs hovedserien styres av massen: tunge stjerner er , blå og svært lyssterke, mens lette stjerner er kjøligere, røde og svakere. Sola ligger omtrent midt på, som en gul stjerne med moderat og luminositet.
Slik uttrykker du det
er det diagonale båndet i HR-diagrammet der stjerner fusjonerer hydrogen til helium og bruker mest av livet. Massen avgjør hvor stjernen ligger: tunge stjerner er , blå og lyssterke, lette er kjølige, røde og svake. Sola er en gul stjerne omtrent midt på serien.
På hovedserien fusjoneres hydrogen til helium, og massen bestemmer plasseringen.
Masse, luminositet og levetid
Det kan virke bakvendt, men de mest massive stjernene lever kortest. En tung stjerne har mye drivstoff, men temperaturen og trykket i kjernen er så høyt at den fusjonerer hydrogenet ekstremt raskt og lyser tilsvarende kraftig. En lett stjerne brenner sparsomt og kan lyse i mange milliarder år. Sola har levd omtrent 4,6 milliarder år og har omtrent like lenge igjen på .
Slik uttrykker du det
Massive stjerner har mest drivstoff, men brenner det så fort at de lyser kraftig og lever kort. Lette stjerner fusjonerer sparsomt og kan lyse i milliarder av år. Derfor henger høy luminositet og kort levetid sammen. Sola er en middels stjerne med samlet levetid på rundt 10 milliarder år på .
Mer massiv stjerne: høyere luminositet, men kortere levetid.
Stjernenes sluttstadier
Når hydrogenet i kjernen tar slutt, sveller stjernen ut og forlater . En stjerne som sola blir en rød kjempe og ender til slutt som en hvit dverg, en liten, tett rest som langsomt avkjøles. De aller tyngste stjernene kollapser brått og eksploderer som en . Det som er igjen, blir enten en eller, ved de største massene, et sort hull med så sterk at ikke engang lys slipper ut.
Slik uttrykker du det
Når hydrogenet tar slutt, forlater stjernen . En lett stjerne som sola blir rød kjempe og så hvit dverg som avkjøles. En svært tung stjerne eksploderer i en og etterlater en eller et sort hull. Det er massen som avgjør hvilken slutt stjernen får.
Massen avgjør slutten: hvit dverg, nøytronstjerne eller sort hull.
Brune dverger, de mislykkede stjernene
En brun dverg har for liten til å starte stabil hydrogenfusjon i kjernen, typisk under omtrent 0,08 solmasser. Den klarer aldri å bli en ekte stjerne. I stedet stråler den ut den varmen den hadde fra dannelsen, og avkjøles langsomt og falmer bort uten dramatiske hendelser. Derfor kalles brune dverger gjerne mislykkede stjerner.
Slik uttrykker du det
En brun dverg har under omtrent 0,08 solmasser og når aldri høy nok til stabil hydrogenfusjon. Den blir derfor aldri en ekte stjerne. I stedet stråler den ut restvarme fra dannelsen, avkjøles gradvis og falmer bort uten . Det er derfor den kalles en mislykket stjerne.
Brun dverg: for liten masse til hydrogenfusjon, avkjøles og falmer.
I HR-diagrammet plasserer vi stjerner etter og luminositet. De fleste, deriblant sola, ligger på , der de fusjonerer hydrogen til helium i kjernen. Jo mer massiv en hovedseriestjerne er, desto høyere temperatur og luminositet, men desto kortere levetid, fordi den brenner drivstoffet sitt raskere.
Når hydrogenet i kjernen tar slutt, forlater stjernen . Hva som skjer videre, avhenger av massen: lette stjerner ender som , mens de aller tyngste kollapser i en og etterlater en eller et sort hull.