Spørre om vei
Du skal finne togstasjonen. Du henvender deg høflig og spør «hvor er togstasjonen?». Personen svarer kanskje raskt og peker. Selv om du ikke fanger hver setning, fanger du retningen og et par holdepunkter. Da har samtalen lykkes. Poenget på Nivå I er å løse oppgaven, ikke å forstå alt ordrett.
Slik uttrykker du det
Jeg åpner høflig og stiller spørsmålet rett: «Perdón, ¿dónde está la estación?» på spansk eller «Pardon, où est la gare?» på fransk. Selv om svaret kommer fort, fanger jeg retningen og et holdepunkt som «a la derecha» (til høyre). Det er nok til at samtalen lykkes.
Fang retningen, ikke hvert ord.
Redde en samtale som stopper opp
Du spør om bussen, men svaret kom for raskt. I stedet for å gi opp sier du den lille frasen for «kan du gjenta saktere?». Personen smiler og sier det en gang til, roligere. Nå forstår du. Den ene innøvde frasen reddet hele situasjonen. Slike redningssetninger er verdt å pugge tidlig.
Slik uttrykker du det
Når svaret går for fort, redder jeg samtalen med en fast frase: «¿Puede repetir más despacio, por favor?» på spansk eller «Plus lentement, s'il vous plaît» på fransk. Jeg ber om gjentakelse i stedet for å gi opp, og det er en ekte kommunikasjonsferdighet, ikke et nederlag.
En innøvd gjenta-frase redder samtalen.
En reisesamtale følger ofte et fast mønster: du hilser, stiller spørsmålet ditt, og lytter etter svaret. De viktigste byggeklossene er som «hvor», «når» og «hvor mye», og navn på transportmidler og steder. Du trenger ikke å forstå hvert ord i svaret, bare nok til å vite hvilken vei du skal eller hva noe koster.
Det aller nyttigste på reise er en frase for å be folk snakke saktere eller gjenta. Når noen svarer fort, er det helt vanlig å si noe som «kan du gjenta?» eller «litt saktere, takk». Dette er ikke et nederlag, det er en reell kommunikasjonsferdighet. Gode språkbrukere ber om oppklaring hele tiden.