Hvordan man hilser fysisk
I Norge nikker eller håndhilser man ofte. I mange målspråkland hilser man med et kyss på kinnet eller en klem, også når man nettopp har møttes. En nordmann kan oppleve det som veldig nært, mens en lokal opplever det som helt normalt og vennlig. Når du vet dette på forhånd, blir du ikke satt ut, og du virker mer åpen i møtet.
Slik uttrykker du det
Jeg beskriver forskjellen uten å dømme: «I Frankrike og Spania hilser man ofte med et kyss på hvert kinn, også første gang man møtes, mens vi i Norge oftere nikker eller håndhilser.» Det er en , ikke en feil, og når jeg vet det på forhånd blir jeg ikke satt ut.
Ulikt er ikke feil, bare annerledes.
Forstå hverandre uten alle ordene
Du er på et marked og vil kjøpe to epler, men kan ikke tallet. Du peker på eplene og holder opp to fingre. Selgeren nikker og viser prisen på kalkulatoren. Handelen er gjort. Ingen perfekt setning, men full forståelse. Det er nettopp slik ekte ofte fungerer, også for viderekomne.
Slik uttrykker du det
Når ordet mangler, bruker jeg og kontekst: jeg peker på eplene og holder opp to fingre mens jeg sier «dos, por favor». Selgeren forstår med en gang. Jeg kombinerer de ordene jeg har med gester, og kommer gjennom uten en perfekt setning.
Kropp og kontekst fyller hullene.
Et oppstår hver gang mennesker med ulik bakgrunn møtes. Da kan det dukke opp : forskjeller i hvordan man hilser, hvor nær man står, hvor direkte man sier ting, og hva som regnes som høflig. Disse forskjellene er sjelden riktig eller galt, bare ulikt. Å være nysgjerrig framfor dømmende er nøkkelen.
Når ordene ikke strekker til, tar kroppsspråket over. Gester, mimikk og peking kan bære budskapet langt på vei. På Nivå I er dette en helt legitim strategi: du kombinerer de ordene du har med kropp og kontekst, og kommer gjennom. er målet, ikke en feilfri grammatikk.