Omformulering i praksis
Du vil si «bestefar», men har glemt ordet. I stedet sier du «min fars far». Den du snakker med forstår umiddelbart. Du ville si «kusine», men kan ikke ordet, så du sier «datteren til tanten min». Begge ganger kom budskapet fram, helt uten det opprinnelige ordet. Dette er en av de mest kraftfulle ferdighetene en språkbruker har.
Slik uttrykker du det
Når jeg glemmer et ord, sier jeg det med ord jeg har: i stedet for «abuelo» sier jeg «el padre de mi padre» (min fars far). I stedet for «kusine» sier jeg «la hija de mi tía» (datteren til tanten min). holder samtalen i gang, og budskapet kommer fram uten det opprinnelige ordet.
Si det med ordene du har.
En setningsmal du gjenbruker
Lær én mal: «Dette er ..., hun er ... år, og hun liker ...». Nå kan du presentere hvem som helst i familien ved bare å bytte ut ordene: «Dette er søsteren min, hun er femten år, og hun liker å danse.» Samme mal, ny person. Slike maler gjør at du kan si mye med få byggeklosser, og det er akkurat det Nivå I handler om.
Slik uttrykker du det
Jeg lærer én mal og bytter bare ut ordene: «Esta es mi hermana, tiene quince años y le gusta bailar» (dette er søsteren min, hun er femten år og liker å danse). Samme mal, ny person: «Este es mi hermano, tiene diez años y le gusta el fútbol.» Få byggeklosser gir mange setninger.
Én mal, mange personer.
Når du beskriver familie og venner, vil du stadig støte på ord du ikke har lært. Den vanligste feilen er å stoppe helt opp. En bedre strategi er : å si det samme med andre ord du faktisk kan. Det holder samtalen i gang og trener deg i å bruke det du har, ikke det du mangler.
Ordforrådet ditt vokser raskest når du lærer ord i grupper som hører sammen, ikke som løsrevne gloser. Familieord læres best samlet: mor, far, søster, bror, besteforeldre. Da henger ordene på hverandre i hukommelsen, og du henter dem lettere fram når du snakker om temaet.