Variasjon og naturlig seleksjon
I en finnes det : individene har litt ulike gener. betyr at de individene som er best tilpasset miljøet, i snitt får flest avkom. Genene deres blir vanligere i neste generasjon. Slik endres allelfrekvensene, altså hvor stor andel hver genvariant utgjør, sakte over mange generasjoner.
Slik uttrykker du det
krever i populasjonen. gjør at de best tilpassede individene i snitt får flest avkom, så genene deres blir vanligere. Over mange generasjoner endrer dette allelfrekvensene, altså andelen av hver genvariant. Det er populasjonen som endres, ikke det enkelte individet.
Seleksjon virker på variasjon og endrer allelfrekvensene over tid.
Genetisk drift
Seleksjon er ikke den eneste kraften. Tilfeldigheter spiller også inn, særlig i små populasjoner, gjennom . Da kan en genvariant bli vanligere eller forsvinne helt rent ved flaks, uten at den er bedre tilpasset. Jo mindre populasjonen er, jo sterkere slår tilfeldighetene ut.
Slik uttrykker du det
er tilfeldig endring i . I en liten kan en genvariant bli vanlig eller forsvinne ved ren flaks, helt uavhengig av om den gir bedre . Drift virker sterkest når få individer er igjen, og er en evolusjonskraft ved siden av seleksjon.
Genetisk drift endrer allelfrekvenser ved tilfeldighet, sterkest i små populasjoner.
Bjørkemålere under industrien
Bjørkemåleren er en sommerfugl som finnes i en lys og en mørk variant. Da fabrikkene i England sotet ned trærne på 1800-tallet, ble de lyse målerne lett synlige for fuglene på den mørke barken, mens de mørke ble kamuflert. De mørke overlevde og fikk flere avkom, så den mørke varianten ble raskt vanligst. Da lufta ble renere igjen, snudde det tilbake. Miljøet bestemte hvilken variant som hadde en fordel.
Slik uttrykker du det
Da trærne ble sotet ned, var de mørke bjørkemålerne best kamuflert mot fugler, så de overlevde og fikk flest avkom og ble vanligst. Da lufta ble renere, fikk de lyse fordelen igjen. Dette viser i praksis: miljøet bestemmer hvilken variant som lønner seg, og retningen kan snu når miljøet endres.
Miljøet avgjør hvilken variant seleksjonen favoriserer, og det kan snu.
Hvordan nye arter blir til
En ny art oppstår når to grupper av samme art slutter å få avkom sammen. Vanligst er allopatrisk : en fysisk barriere, som et fjell eller et hav, deler populasjonen i to. Gruppene utvikler seg hver for seg til de er blitt så ulike at de ikke lenger kan få fruktbart avkom om de skulle møtes igjen. Sympatrisk artsdannelse skjer derimot uten geografisk skille.
Slik uttrykker du det
En ny art oppstår når to grupper slutter å få fruktbart avkom sammen. Ved allopatrisk deler en fysisk barriere, som et fjell eller et hav, populasjonen, og gruppene utvikler seg hver for seg til de er for ulike til å pare seg. Ved sympatrisk artsdannelse skjer dette uten geografisk skille.
Allopatrisk artsdannelse skjer ved geografisk skille, sympatrisk uten.
Hardy-Weinberg som målestokk
Hardy-Weinberg-likevekt beskriver en tenkt der allelfrekvensene ikke endrer seg i det hele tatt, fordi ingen evolusjonskrefter virker. En slik populasjon finnes egentlig ikke i naturen, men den er nyttig som målestokk. Når den virkelige fordelingen av genvarianter avviker fra det Hardy-Weinberg forutsier, vet biologene at noe er i gang: seleksjon, drift, innvandring eller mutasjoner.
Slik uttrykker du det
Hardy-Weinberg-likevekt er en tenkt uten , der allelfrekvensene holder seg konstante. Den finnes ikke i naturen, men brukes som nullhypotese. Når virkelige tall avviker fra det modellen forutsier, vet vi at en evolusjonskraft virker: seleksjon, drift, genflyt eller .
Hardy-Weinberg er nullpunktet vi måler evolusjon mot.
I en finnes det : individene har litt ulike gener. betyr at de individene som er best tilpasset miljøet, i snitt får flest avkom, og genene deres blir vanligere i neste generasjon. Slik endres allelfrekvensene sakte over mange generasjoner. Seleksjon er ikke den eneste kraften: i små populasjoner kan tilfeldigheter, kalt , også endre hvilke gener som overlever.
Nye arter oppstår når to grupper av samme art slutter å få fruktbart avkom sammen. Som målestokk bruker biologene Hardy-Weinberg-likevekt, en tenkt der ingen evolusjonskrefter virker. Avvik fra denne forteller at noe er i gang.