Energi strømmer, stoff kretser
Energien i et økosystem kommer fra sola og strømmer én vei: fra planter til planteetere til rovdyr, og forsvinner til slutt som varme. Den kan ikke gjenbrukes. Stoffer, derimot, som karbon og nitrogen, sirkulerer i kretsløp. De samme atomene brukes om igjen, fra luft til organisme og tilbake. Derfor må sola hele tiden fylle på med ny energi, mens karbonatomene har vært her siden jorda ble til.
Slik uttrykker du det
Energi strømmer gjennom økosystemet: den kommer fra sola, går fra produsent til konsument og tapes til slutt som varme, så den kan ikke gjenbrukes. Stoff som karbon og nitrogen kretser derimot rundt og brukes om igjen. Derfor må sola stadig etterfylle energi, mens atomene resirkuleres.
Energi går én vei og forsvinner, stoff sirkulerer og gjenbrukes.
Hvorfor det blir færre rovdyr enn byttedyr
Bare en liten del av energien føres videre fra ett ledd i næringskjeden til det neste, ofte rundt ti prosent. Resten går tapt som varme og til organismenes eget livsopphold. Det er derfor det finnes mye gress, færre harer og enda færre rever. Det er rett og slett ikke nok energi igjen til å fø mange rovdyr på toppen. Dette tapet i hvert ledd er grunnen til at næringskjedene sjelden har mer enn fire eller fem ledd.
Slik uttrykker du det
Bare omkring ti prosent av energien føres videre til neste ledd i næringskjeden, resten tapes som varme og til livsopphold. Derfor finnes det mye gress, færre planteetere og enda færre rovdyr. Det samme energitapet er grunnen til at næringskjeder sjelden har mer enn fire eller fem ledd.
Rundt ti prosent av energien går videre per ledd, så toppen blir smal.
Karbon- og nitrogenkretsløpet
I karbonkretsløpet tar planter opp CO2 fra lufta gjennom fotosyntesen, og karbonet frigjøres igjen ved celleånding, forråtnelse og forbrenning. I nitrogenkretsløpet er det bakterier som gjør den tunge jobben: noen binder nitrogen fra lufta så plantene kan bruke det, andre sender det tilbake til atmosfæren. Begge kretsløpene er avhengige av at nedbrytere bryter ned dødt materiale.
Slik uttrykker du det
I karbonkretsløpet binder planter CO2 ved fotosyntese, og karbonet frigjøres igjen ved celleånding, forråtnelse og forbrenning. I nitrogenkretsløpet gjør bakterier jobben: noen binder luftnitrogen så planter kan bruke det, andre sender det tilbake til lufta. Begge er avhengige av nedbrytere som bryter ned dødt materiale.
Planter driver karbonkretsløpet, bakterier driver nitrogenkretsløpet, nedbrytere kobler begge.
Når vi brenner kull og olje
Kull og olje er karbon som planter bandt for millioner av år siden, og som har ligget lagret i bakken siden. Når vi brenner det, slipper vi denne gamle karbonen ut i lufta som CO2 på kort tid. Da kommer det inn mer karbon i atmosfæren enn kretsløpet rekker å ta ut, og CO2-nivået stiger. Dette er menneskelig påvirkning på et naturlig kretsløp, og en hoveddriver bak klimaendringene.
Slik uttrykker du det
Kull og olje er karbon planter bandt for millioner av år siden. Når vi brenner det, frigjøres dette gamle karbonet som CO2 mye raskere enn kretsløpet kan ta det ut igjen, så CO2-nivået i atmosfæren stiger. Dette er menneskelig forstyrrelse av karbonkretsløpet og en hoveddriver bak klimaendringene.
Forbrenning av fossilt karbon tilfører CO2 raskere enn kretsløpet kan ta det ut.
Energien i et økosystem kommer fra sola og strømmer én vei: fra planter til planteetere til rovdyr, og forsvinner til slutt som varme. Den kan ikke gjenbrukes. Stoffer, derimot, som karbon og nitrogen, sirkulerer i kretsløp. De samme atomene brukes om igjen, fra luft til organisme og tilbake.
Derfor sier vi at energi strømmer gjennom et økosystem, mens stoff kretser i det. Begge kretsløpene er avhengige av at nedbrytere bryter ned dødt materiale, og menneskelig aktivitet kan forstyrre balansen, slik forbrenning av kull og olje gjør med karbonkretsløpet.