Hva et enzym egentlig gjør
Et er et protein som setter fart på en kjemisk reaksjon uten å brukes opp selv. Det fungerer som en katalysator: det senker energien som skal til for at reaksjonen kan starte, kalt aktiveringsenergien. Uten enzymer ville reaksjonene i en celle gått alt for sakte til å holde oss i live.
Slik uttrykker du det
Et er en biologisk katalysator. Det senker aktiveringsenergien slik at reaksjonen går mye raskere, men enzymet selv går uforandret ut og kan brukes igjen. Uten enzymer ville livsviktige reaksjoner gått alt for tregt.
Enzymer senker aktiveringsenergien og brukes ikke opp selv.
Aktivt sete og spesifisitet
Hvert har et med en bestemt form, og bare et stoff som passer inn der, substratet, blir omdannet. Derfor er enzymer spesifikke: ett enzym gjør stort sett bare én jobb. Formen på det aktive setet bestemmer hvilket enzymet kan jobbe med, omtrent som en nøkkel som bare passer ett lås.
Slik uttrykker du det
Enzymet har et med en bestemt form, og bare substratet som passer der blir omdannet. Det er derfor enzymer er spesifikke og hvert stort sett gjør én oppgave. Formen er nøkkelen til hvilken reaksjon enzymet kan styre.
Det aktive setets form gjør at hvert enzym passer bare ett substrat.
Temperatur og enzymfart
Et jobber raskere når temperaturen stiger, fordi molekylene beveger seg mer og kolliderer oftere. Men bare opp til et punkt. Blir det for varmt, mister enzymet formen sin, det denaturerer, og det aktive setet passer ikke lenger til substratet. Da stopper reaksjonen. Derfor har enzymer en optimal temperatur, og for menneskekroppens enzymer ligger den rundt 37 grader.
Slik uttrykker du det
Høyere temperatur gir flere kollisjoner og raskere reaksjon, men bare til en optimumstemperatur. Blir det for varmt, denaturerer enzymet: det aktive setet mister formen og passer ikke lenger substratet, så reaksjonen stopper. Kroppens enzymer virker best rundt 37 grader.
Farten øker med temperaturen til enzymet denaturerer ved en optimumstemperatur.
Fotosyntese og celleånding
Fotosyntesen i planter fanger energi fra sollys og lagrer den i druesukker (glukose), samtidig som det dannes oksygen. Celleåndingen gjør det motsatte: den bryter ned glukose med oksygen og frigjør energien til en form cellen kan bruke, kalt . De to prosessene er hverandres motsatte og henger sammen i et kretsløp av karbon og energi.
Slik uttrykker du det
Fotosyntesen fanger solenergi og lagrer den i glukose, og frigjør oksygen. Celleåndingen er det motsatte: den bryter ned glukose med oksygen og frigjør energien som , som cellen kan bruke. Sammen danner de et kretsløp der karbon og energi går mellom plante og forbruker.
Fotosyntesen lagrer solenergi i glukose, celleåndingen frigjør den som ATP.
Når du sykler opp en bakke
Musklene dine trenger energi, så cellene øker celleåndingen: glukose og oksygen inn, , karbondioksid og vann ut. Derfor puster du tyngre, du henter inn mer oksygen og kvitter deg med mer CO2. Glukosen kom opprinnelig fra mat, og maten kom fra planter som fanget solenergien gjennom fotosyntese. Energien i tråkket ditt kan altså spores helt tilbake til sola.
Slik uttrykker du det
Når jeg sykler hardt, øker musklene celleåndingen: de tar inn mer glukose og oksygen og lager mer , og slipper ut mer CO2 og vann. Derfor puster jeg tyngre. Energien stammer fra glukose i maten, som plantene laget av solenergi, så kraften i tråkket kan spores tilbake til sola.
Tung pust ved anstrengelse er celleånding som leverer mer ATP.
Et er et protein som setter fart på en kjemisk reaksjon uten å brukes opp selv. Det virker som en katalysator ved å senke energien som skal til for at reaksjonen kan starte. Hvert enzym har et med en bestemt form, og bare et som passer der blir omdannet. Derfor er enzymer spesifikke.
Fotosyntese og celleånding er de to store energiprosessene. Fotosyntesen fanger solenergi og lagrer den i glukose, mens celleåndingen bryter ned glukose med oksygen og frigjør energien som . De to er hverandres motsatte og henger sammen i et kretsløp av karbon og energi.