Maktforhold
Marx, Weber, Bourdieu, klasse, lagdeling, sosial mobilitet
Kompetansemålene temaet dekker
- KM5516gjøre rede for ulike former for makt og vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker aktører, strukturer og handlinger
- KM5519bruke teorier om lagdeling og klasser for å drøfte sosial ulikhet
- KM5512gjøre rede for forutsetninger for sosial mobilitet og drøfte konsekvenser av høy og lav sosial mobilitet i ulike samfunn og kulturer
- KM5520drøfte konsekvenser av ulik organisering av arbeid og vurdere betydningen av arbeid og produksjon for individ og samfunn
- KM5505vurdere hvordan politiske ideologier behandler makt- og fordelingsspørsmål, og drøfte oppfatninger av rettferdighet og fordeling
Les temaet i korte deler, med eksempler.
Makt, klasse og ulikhet
Makt er evnen til å påvirke andre, og den finnes overalt, ikke bare i politikken. Klasseteori hjelper oss å forstå hvorfor noen systematisk har mer enn andre.
To elever, ulik kapital
To like begavede elever søker høyere utdanning. Den ene har foreldre med universitetsbakgrunn som snakker akademisk språk hjemme, kjenner systemet og vet hvilke valg som lønner seg. Den andre er førstegenerasjons student uten slike kontakter. Begge er like flinke, men den første har kulturell og sosial kapital som gjør veien lettere. Forskjellen er ikke evner, men ulik tilgang på ressurser som Bourdieu kalte kapital, og den reproduserer ulikhet fra generasjon til generasjon.
Begreper
Alle 13 begrepene i temaetDefinisjonsmakt
Autoritet til å fastsette betydningen av begreper, definisjoner og kategorier som andre må forholde seg til.
Direkte makt
Eksplisitt bruk av tvang eller sanksjoner for å få andre til å gjøre noe mot deres vilje.
Diskursmakt
Makt til å definere hva som er sant, normalt og mulig gjennom språk og representasjon, og derved påvirke hvordan mennesker tenker og handler.
Fordelingsspørsmål
Sentrale samfunnsspørsmål om hvordan økonomiske ressurser, tjenester og anerkjennelse skal fordeles mellom mennesker og grupper.
Konservatisme
Politisk ideologi som legger vekt på tradisjon, stabilitet, familie og gradvis endring, og aksepterer en viss sosial hierarki.
Liberalisme
Politisk ideologi som prioriterer individuell frihet, rettigheter og markedsbasert økonomisk organisering.