Hvordan vi lærer normer
Ingen blir født med kunnskap om hvordan man hilser, står i kø eller oppfører seg i et klasserom. Alt dette lærer vi gjennom sosialisering. Vi skiller mellom , det vi lærer tidlig i familien, og , det vi lærer senere i barnehage, skole, vennegjeng og arbeidsliv. De to henger sammen: grunnlaget fra hjemmet møter og brytes mot det vi møter ute i samfunnet.
Slik uttrykker du det
Sosialisering er prosessen der vi lærer normene, verdiene og rollene i samfunnet. Den primære sosialiseringen skjer tidlig i familien og legger grunnlaget, mens den sekundære skjer senere gjennom skole, venner, arbeidsliv og media.
De to henger sammen fordi det vi har med oss hjemmefra hele tiden møtes og brytes mot nye forventninger ute i samfunnet.
Primær sosialisering legger grunnlaget, sekundær sosialisering bygger videre.
Når normen blir internalisert
En treåring som dytter seg fremst i køen blir ikke straffet, men foreldrene forklarer at man venter på tur. På skolen ser barnet at alle stiller seg bakerst. Som voksen gjør man det automatisk, uten å tenke over det. Normen er da internalisert: den oppleves som «sånn man bare gjør det», selv om den faktisk er lært.
Slik uttrykker du det
Å stå pent i kø er et eksempel på en norm vi har internalisert. Vi lærer den gjennom korrigering og ved å se hva andre gjør, helt til vi følger den automatisk uten å tenke over det.
At normen kjennes naturlig betyr ikke at den er medfødt. Den er lært gjennom sosialisering, og nettopp derfor varierer slike normer fra samfunn til samfunn.
En internalisert norm kjennes naturlig, men er likevel lært.
Identitet, roller og rollekonflikt
Identiteten vår bygges av rollene vi har: elev, datter, venn, lagspiller, ansatt. Hver rolle har forventninger knyttet til seg. Når forventningene kolliderer, oppstår rollekonflikt. En 17-åring kan ha trening, deltidsjobb og prøve samme uke. Treneren forventer oppmøte, sjefen forventer at vakten dekkes, og læreren forventer en forberedt elev. Personen er den samme, men rollene trekker i hver sin retning.
Slik uttrykker du det
Identiteten vår formes av de mange rollene vi fyller, som elev, venn, ansatt og familiemedlem. Hver rolle har egne forventninger knyttet til seg.
Rollekonflikt oppstår når forventningene fra ulike roller kolliderer, for eksempel når trening, deltidsjobb og en prøve faller samme uke. Det er en vanlig situasjon og ikke et tegn på at man gjør noe galt.
Rollekonflikt er at ulike roller stiller krav som ikke kan oppfylles samtidig.
Sosiale medier som sosialiseringsarena
Sosiale medier er en kraftig sekundær sosialiseringsarena. De viser oss hva som regnes som vellykket, normalt og attraktivt, ofte i en redigert og glansbildeaktig versjon. Det påvirker hvordan unge ser på egen kropp, forbruk og status, fordi vi sammenligner vårt eget hverdagsliv med andres høydepunkter.
Slik uttrykker du det
Sosiale medier er en sentral sekundær sosialiseringsarena fordi de formidler hva som regnes som vellykket og normalt, men i en redigert versjon.
Det kan skape og forbrukspress fordi vi sammenligner vår egen vanlige hverdag med andres utvalgte høydepunkter. Å være bevisst på dette gjør det lettere å ta innholdet med en klype salt.
Vi sammenligner egen hverdag med andres redigerte høydepunkter.
Sosialisering er den livslange prosessen der vi lærer normene, verdiene og rollene som gjelder i samfunnet vi lever i.
Vi skiller mellom i familien tidlig i livet og i barnehage, skole, vennegjeng, arbeidsliv og media.
Identiteten vår bygges av rollene vi fyller, og når forventningene til rollene kolliderer, oppstår rollekonflikt.