Religionskritikk
religionskritikk (innenfra/utenfra), sekularisering, vitenskap vs religion, hvorfor religion oppstår
Kompetansemålene temaet dekker
- KM1907gjøre rede for og drøfte aktuelle eksempler på samspillet mellom religion, livssyn og politikk
- KM1910drøfte ulike former for religions- og livssynskritikk
- KM1908gjøre rede for og drøfte sentrale fagbegreper knyttet til religioner, filosofi, livssyn og etikk
- KM1909analysere og vurdere ulike kilder til kunnskap om religioner, livssyn og etikk
- KM1915utforske og reflektere over eksistensielle spørsmål og svar
Les temaet i korte deler, med eksempler.
Religionskritikk og sekularisering
Religion har til alle tider blitt kritisert, både utenfra av skeptikere og innenfra av troende selv. Samtidig endrer religionens plass i samfunnet seg.
Tre klassiske kritikere
Karl Marx kalte religionen folkets opium: en trøst som demper smerten ved urettferdige samfunnsforhold, men som dermed også hindrer folk i å forandre dem. Sigmund Freud så på gudstro som en slags ønsketenkning, en projeksjon av lengselen etter en beskyttende far. Ludwig Feuerbach mente at mennesket skapte Gud i sitt eget bilde, ikke omvendt. Felles for dem er at de forklarer religion ut fra menneskelige behov, ikke ut fra noe guddommelig.
Begreper
Alle 4 begrepene i temaetFunksjonell religionsdefinisjon
Definisjon som avgrenser religion ut fra hva den gjør for mennesker eller samfunn, som å skape mening, fellesskap og rituell praksis.
Religionskritikk
Systematisk kritikk av religion fra religiøse (innenfra) eller sekulære (utenfra) standpunkter.
Religiøs erfaring
Subjektiv opplevelse tolket som kontakt med eller respons fra det hellige, ofte preget av ineffabilitet, innsikt og kortvarighet.
Substansiell religionsdefinisjon
Definisjon som avgrenser religion ut fra spesifikt innhold, typisk tro på det overnaturlige, gudsbegrep og hellige tekster.