Tre teorier, samme dilemma
Pliktetikken, særlig hos Kant, spør om handlingen følger en regel som kunne gjøres allmenn for alle. Konsekvensetikken, som utilitarismen hos Bentham og Mill, spør hvilke følger handlingen får, og regner rett handling som den som gir mest lykke for flest mulig. Dydsetikken, med røtter hos Aristoteles, spør hva en klok og god person ville gjort, og er opptatt av karakteren du bygger over tid.
Slik uttrykker du det
De tre etiske teoriene angriper samme sak fra hver sin kant. Pliktetikken til Kant spør om handlingen følger en regel som kunne bli en allmenn lov, og ser mennesket som et mål i seg selv. Konsekvensetikken, som utilitarismen, spør hvilke følger handlingen får, og vil ha mest mulig lykke for flest mulig. Dydsetikken spør hva en god person ville gjort, og er opptatt av karakteren over tid. Derfor kan de gi ulike svar på samme dilemma.
Plikt spør om regelen, konsekvens spør om følgene, dyd spør om karakteren.
Løgnen som redder et liv
En morder banker på og spør hvor vennen din er gjemt. En streng pliktetiker, som Kant, vil si at man ikke skal lyve, fordi løgn ikke kan gjøres til en allmenn regel. En konsekvensetiker vil si at man selvsagt skal lyve, fordi det redder et liv, og følgene er det som teller. En dydsetiker spør hva en klok og modig person ville gjort, og lander gjerne på å beskytte vennen. Samme situasjon, tre ulike begrunnelser.
Slik uttrykker du det
Tenk at en morder spør hvor vennen min er gjemt. Pliktetikeren Kant ville sagt at jeg ikke skal lyve, fordi løgn ikke kan gjøres til en allmenn lov. Konsekvensetikeren ville sagt at jeg skal lyve, fordi det redder et liv og følgene er det som teller. Dydsetikeren ville spurt hva en klok og modig person gjør, og endt på å beskytte vennen. Samme situasjon gir tre ulike begrunnelser, og det viser hva som skiller teoriene.
Det samme dilemmaet får tre forskjellige svar ut fra hvilken teori du bruker.
Redningsbåten
En overfylt livbåt vil synke hvis ikke noen går over bord. En ren utilitarist regner kaldt på hva som redder flest liv. En pliktetiker strever, fordi det å aktivt ofre et menneske bryter med menneskeverdet. Dilemmaet viser styrken og svakheten i begge: nyttetenkningen kan begrunne grufulle valg, mens den strenge regeltenkningen kan låse seg fast. Etisk refleksjon handler ofte om å veie slike hensyn mot hverandre.
Slik uttrykker du det
Redningsbåten viser styrken og svakheten i de etiske teoriene. Utilitaristen regner kaldt på hva som redder flest liv, og kan dermed begrunne å ofre noen. Pliktetikeren strever, fordi det å aktivt ofre et menneske bryter med menneskeverdet, men kan til gjengjeld låse seg fast i regelen. Selv synes jeg dilemmaet viser at god ofte handler om å veie hensynene mot hverandre, ikke om å følge én teori blindt.
Nyttetenkning og regeltenkning har hver sin styrke og hver sin svakhet.
Vi skiller mellom , de normene en person eller kultur faktisk lever etter, og , den systematiske tenkningen om disse normene. I etikkfaget møter du særlig tre teorier. Pliktetikken spør om handlingen følger en moralsk regel. Konsekvensetikken spør hvilke følger handlingen får. Dydsetikken spør hva en god person ville gjort. De tar tak i samme situasjon fra hver sin kant.
Kants bygger på det kategoriske imperativ: handle bare slik at regelen bak handlingen kunne bli en allmenn lov for alle. Konsekvensetikken, særlig utilitarismen, måler en handling etter hvor mye lykke eller nytte den skaper for flest mulig. Dydsetikken, med røtter hos Aristoteles, flytter fokus fra enkelthandlinger til hva slags menneske du former deg til over tid.