Tidlig modernisme
det moderne mennesket, indre liv og brudd med realismen hos Hamsun og Obstfelder
Kompetansemålene temaet dekker
- KM14237analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys av den kulturhistoriske konteksten og egen samtid
- KM14238utforske og reflektere over hvordan tekster fra den realistiske og den modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn
- KM14239skrive litterære tolkninger og sammenligninger
Les temaet i korte deler, med eksempler.
Tidlig modernisme
Fra rundt 1890 flytter litteraturen blikket innover: det er ikke lenger samfunnet som skal avbildes, men bevisstheten.
Sult og det ubevisste sjeleliv
Hamsuns «Sult» fra 1890 følger en sulten, navnløs ung mann i Kristiania. Det nyskapende er ikke hva som skjer, for det skjer lite, men hvor vi står: inne i hodet på ham, i stolthet, innskytelser og selvbedrag som skifter fra side til side. Hamsun ville skildre det han kalte det ubevisste sjeleliv.
Begreper
Alle 8 begrepene i temaetfragmentering
Modernistisk grep der realismens sammenhengene fortelling brytes opp i brokker, uklare kronologier og skiftende perspektiver. Dette endrer leseren fra passiv mottaker til aktiv tolker.
fremmedgjøring
Kunstnerisk effekt der det vanlige og kjente gjøres fremmed og uhyggelig. En sentral strategi i modernisme for å få leseren til å se verden på nytt.
Knut Hamsun
Norsk forfatter (1859–1952) som grunnla modernismens brudd med realistisk fortelling. Skrev Sult, Pan og Markens Grøde. Fikk Nobelprisen i litteratur 1920 men ble senere kontroversiell for nazisympatier.
Markens Grøde
Roman av Knut Hamsun (1917) som skildrer bosettelsen i Nordland og representerer et vendepunkt mot idyllisering av landlig liv. Ga Hamsun Nobelprisen i litteratur 1920.
modernisme
Litterær retning som bryter med realismens fortellingsstruktur og fokuserer på individets indre erfaring, fragmentering og søken etter nye kunstneriske uttrykk. Oppstår på slutten av 1800-tallet som svar på samfunnsomveltninger.
Sigbjørn Obstfelder
Norsk forfatter og dikter (1866–1900) som regnes som modernisme-pioner. Diktet «Jeg ser» åpner med en hvit himmel og ender med eksistensiell fremmedgjøring.