Retorikk og taleanalyse
appellformer og virkemidler i navngitte taler fra historie og samtid
Kompetansemålene temaet dekker
- KM14242skrive retoriske analyser og tolkninger av sakprosatekster
Les temaet i korte deler, med eksempler.
Retorikk og taleanalyse
Retorikk er læren om hvordan vi overbeviser. En god tale virker fordi avsenderen treffer både hodet, hjertet og tilliten hos dem som lytter.
Etos, logos og patos
Etos er talerens troverdighet: hvorfor skal vi tro på akkurat henne eller ham? Logos er fornuften, altså fakta og argument. Patos er følelsene som vekkes. En analyse peker ikke bare ut hvilken appell som brukes, men forklarer hvilken virkning den har på tilhørerne.
Begreper
Alle 6 begrepene i temaetetos
Retorisk appellform som bygger på avsenderens troverdighet gjennom faglig autoritet, tone og framferd. En av Aristoteles' tre appellformer.
kairos
Det riktige øyeblikket for å snakke eller handle. I retorikk: timing som er avgjørende for at budskapet skal virke maksimalt.
logos
Retorisk appellform basert på saklig argumentasjon med fakta, statistikk og logikk. En av Aristoteles' tre appellformer.
patos
Retorisk appellform som appellerer til mottakerens følelser, som sympati, sinne, glede eller frykt. En av Aristoteles' tre appellformer.
propaganda
Systematisk bruk av retorikk for å manipulere publikum gjennom demonisering, forenkling, følelsestungt språk og gjentakelse, ofte uten faktasjekk.
retorisk analyse
Analyse av hvordan avsender overtaler eller påvirker mottaker gjennom appellformer (etos, logos, patos), språklige virkemidler og argumentasjonsstruktur.
Ressurser
- NDLARetorisk analyse av en politisk appell
NDLA: hvordan og hvorfor en politiker bruker språklige virkemidler i en tale, med Siv Jensen som eksempel.
- NDLAModelltekst: retorisk analyse av kronikk
NDLA: et fullt eksempel på hvordan en ferdig retorisk analyse kan se ut.
- NDLAHva er topos?
NDLA: topos som stedet argumenter hentes fra, og hvorfor begrepet hører til inventio.