Hopp til hovedinnholdet
Norsk vg3

Modernisme og etterkrigslitteratur

norsk modernisme og litteraturen etter 1945, fra Vesaas og Hofmo til Sandemose

Kompetansemålene temaet dekker
  • KM14237analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys av den kulturhistoriske konteksten og egen samtid
  • KM14238utforske og reflektere over hvordan tekster fra den realistiske og den modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn
  • KM14239skrive litterære tolkninger og sammenligninger

Les temaet i korte deler, med eksempler.

Les hele temaet

Modernisme og etterkrigslitteratur

Etter to verdenskriger mister litteraturen troen på enkle svar. Formen brytes opp, og diktene leter etter mening i en verden som virker meningsløs.

Gunvor Hofmo

Hofmos kjæreste Ruth Maier ble deportert og drept i Auschwitz. Diktene hennes, som «Det er ingen hverdag mer», bærer et tap som ikke lar seg lindre. Verden er forandret for alltid, og den vanlige hverdagen finnes ikke lenger.

  • Aksel Sandemose

    Dansk-født forfatter (1899–1965) som emigrerte til Norge i 1929 og skrev hovedsakelig på norsk. Kjent for «En flyktning krysser sitt spor» (1933) der han formulerte Janteloven, en metafor for skandinavisk likhets-ideal med konformistisk undertone.

  • eksistensialisme

    Filosofisk og litterær strømning (Sartre, Camus) som stresser individet fritt valg, meningsmangel og ansvar i et univers uten kosmisk støtte. Styrket etterkrigslitteraturen.

  • Gunvor Hofmo

    Norsk lyrikker (1921-1995) som skrev etterkrigslyrikk preget av tap, eksistensiell mørke og lengsel. Hennes kjærlighet Ruth Maier ble deportert og drept i Auschwitz.

  • Inger Hagerup

    Norsk dikter og forfatter (1905-1985) kjent for krigsårenes motstandsdiktning og senere barnedikt. Stemme fra kvinnelig perspektiv i etterkrigslitteraturen.

  • Is-slottet

    Roman av Tarjei Vesaas (1963) om to jenter, Siss og Unn, og deres gåtefulle møte ved et is-slott. Modernistisk kunstner som bruker stillhet og åpent slutt.

  • Jante-loven

    Tifold kodeks fra Sandemoses roman der ingen skal tro de er noe. Blitt allmenn metafor for skandinavisk sosial kontroll og misunnelses-kultur, både kritisk og selvbekreftet.

Ressurser