Modernisme og etterkrigslitteratur
norsk modernisme og litteraturen etter 1945, fra Vesaas og Hofmo til Sandemose
Kompetansemålene temaet dekker
- KM14237analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys av den kulturhistoriske konteksten og egen samtid
- KM14238utforske og reflektere over hvordan tekster fra den realistiske og den modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn
- KM14239skrive litterære tolkninger og sammenligninger
Les temaet i korte deler, med eksempler.
Modernisme og etterkrigslitteratur
Etter to verdenskriger mister litteraturen troen på enkle svar. Formen brytes opp, og diktene leter etter mening i en verden som virker meningsløs.
Gunvor Hofmo
Hofmos kjæreste Ruth Maier ble deportert og drept i Auschwitz. Diktene hennes, som «Det er ingen hverdag mer», bærer et tap som ikke lar seg lindre. Verden er forandret for alltid, og den vanlige hverdagen finnes ikke lenger.
Begreper
Alle 10 begrepene i temaetAksel Sandemose
Dansk-født forfatter (1899–1965) som emigrerte til Norge i 1929 og skrev hovedsakelig på norsk. Kjent for «En flyktning krysser sitt spor» (1933) der han formulerte Janteloven, en metafor for skandinavisk likhets-ideal med konformistisk undertone.
eksistensialisme
Filosofisk og litterær strømning (Sartre, Camus) som stresser individet fritt valg, meningsmangel og ansvar i et univers uten kosmisk støtte. Styrket etterkrigslitteraturen.
Gunvor Hofmo
Norsk lyrikker (1921-1995) som skrev etterkrigslyrikk preget av tap, eksistensiell mørke og lengsel. Hennes kjærlighet Ruth Maier ble deportert og drept i Auschwitz.
Inger Hagerup
Norsk dikter og forfatter (1905-1985) kjent for krigsårenes motstandsdiktning og senere barnedikt. Stemme fra kvinnelig perspektiv i etterkrigslitteraturen.
Is-slottet
Roman av Tarjei Vesaas (1963) om to jenter, Siss og Unn, og deres gåtefulle møte ved et is-slott. Modernistisk kunstner som bruker stillhet og åpent slutt.
Jante-loven
Tifold kodeks fra Sandemoses roman der ingen skal tro de er noe. Blitt allmenn metafor for skandinavisk sosial kontroll og misunnelses-kultur, både kritisk og selvbekreftet.