Hopp til hovedinnholdet
Norsk vg2

Språkhistorie

fra dansketid til to norske skriftspråk: Aasen, Knudsen og veien til bokmål og nynorsk

Kompetansemålene temaet dekker
  • KM14219skrive fagartikler som gjør rede for og drøfter tekster i kontekst
  • KM14221bruke tilbakemeldinger og kunnskap om språk, tekst og sjanger til å utvikle egne tekster
  • KM14220bruke fagspråk til å beskrive særtrekk ved norsk sammenlignet med svensk, dansk og norrønt
  • KM14223gjøre rede for den historiske bakgrunnen for språksituasjonen i Norge i dag

Les temaet i korte deler, med eksempler.

Les hele temaet

Språkhistorie og to skriftspråk

Hvorfor har Norge to skriftspråk? Svaret ligger i 400 år med dansk skrift og to menn som på 1800-tallet valgte hver sin vei ut av det.

400 år med dansk skrift

Bakgrunnen for dagens språksituasjon ligger i unionen med Danmark. Fra 1380 til 1814 var dansk skriftspråket i Norge, mens norsk levde videre i tale og dialekter. Da unionen tok slutt i 1814, hadde Norge fått grunnlov og selvstendighet, men satt fortsatt med et dansk skriftspråk. Det skapte et sterkt ønske om et eget norsk skriftspråk.

Begreper

Alle 5 begrepene i temaet
  • bokmål

    Norsk skriftspråk som har utviklet seg ved gradvis fornorsking av det danske skriftspråket. Utviklet av Knud Knudsen fra 1800-tallet, offisielt anerkjent fra 1885.

  • dansketid

    Perioden 1380–1814 da Norge var i union med Danmark. Dansk ble skriftspråk, norsk eksisterte som talespråk og dialekter.

  • Ivar Aasen

    Norsk språkforsker og forfatter (1813–1896) som reiste rundt og samlet dialekter, særlig fra Vestlandet. Konstruerte landsmål (nynorsk) og skrev grammatikk og ordbøker.

  • Knud Knudsen

    Norsk språkreformator og lektor (1812–1895) som reformerte dansk skriftspråk ved gradvis å erstatte danske ord og stavemåter med norske. Grunnlegger av bokmål-tradisjonen.

  • nynorsk

    Norsk skriftspråk konstruert av Ivar Aasen basert på samling av norske dialekter, særlig fra Vestlandet. Lansert som alternativ til bokmål, offisielt anerkjent fra 1885.

Ressurser