Hopp til hovedinnholdet
Norsk vg2

Sakprosa og retorikk

appellformer og språklige virkemidler i navngitte taler og sakprosatekster

Kompetansemålene temaet dekker
  • KM14222reflektere over sakprosatekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i
  • KM14219skrive fagartikler som gjør rede for og drøfter tekster i kontekst

Les temaet i korte deler, med eksempler.

Les hele temaet

Sakprosa og retorikk

Hvordan overbeviser en tekst? Retorikken gir oss tre grep og en regel: alltid les en tekst i lys av situasjonen den ble til i.

De tre appellene i en tale

Tenk deg en russetale mot mobbing. Taleren sier «Jeg har selv stått utenfor og kjent det på kroppen» (etos: jeg vet hva jeg snakker om). Så: «Undersøkelser viser at én av fire har opplevd mobbing» (logos: tall som belegg). Til slutt: «Tenk på den ene som sitter alene i kantina akkurat nå» (patos: følelse og medfølelse). Samme budskap, tre ulike veier inn til lytteren.

Begreper

Alle 12 begrepene i temaet
  • belegg

    Fakta, eksempler eller bevis som støtter påstanden i argumentasjon. Belegget må være relevant og etterrettelig.

  • etos

    Retorisk appellform som bygger på avsenderens troverdighet gjennom faglig autoritet, tone og framferd. En av Aristoteles' tre appellformer.

  • hjemmel

    Underforstått premiss som binder belegg til påstand. Hjemmelen forklarer hvorfor belegget støtter påstanden.

  • kommentar

    Journalists eller spaltisters eget refleksive innlegg, ofte fast spalte, som uttrykker personlig mening om aktuelle hendelser eller tema.

  • kronikk

    Lengre meningsbærende innlegg i avis eller tidsskrift, ofte fra fagperson eller engasjert leser, som argumenterer for et standpunkt.

  • leder

    Avisens eller tidsskriftets egen kollektive mening presentert som redaksjonelt innlegg. Uttrykker publikasjonens politiske og ideologiske linje.

Ressurser