Ibsen og døren som smeller
Henrik Ibsen skrev moderne drama om vanlige menneskers problemer. I Et Dukkehjem (1879) forlater Nora mann og barn for å finne seg selv, og sluttscenen der hun går og lukker døren, ble et ikon for kvinnefrigjøringen. I Gjengangere (1881) tar han opp arvet sykdom og religiøst hykleri så åpent at stykket ble forbudt på scener over hele Europa.
Slik uttrykker du det
Ibsen er det moderne gjennombruddet i praksis. I Et Dukkehjem (1879) går Nora fra mann og barn, og den lukkede døren ble et ikon for kvinnefrigjøringen. I Gjengangere (1881) tar han opp arvet sykdom og hykleri så åpent at stykket ble forbudt. Slik satte han, som Brandes krevde, problemer under debatt.
Ibsen brukte teateret til å sette samtidens problemer under debatt.
Hamsuns Sult og det indre livet
Der en realistisk roman ville forklart hovedpersonens fattigdom gjennom samfunnet, går Knut Hamsuns Sult (1890) rett inn i den sultne kunstnerens bevissthet i den moderne byen. Vi følger de hoppende, irrasjonelle tankene innenfra. Det samme indre, fremmedgjorte blikket finnes hos Sigbjørn Obstfelder, hvis dikt «Jeg ser» ender i ren eksistensiell undring.
Slik uttrykker du det
Hamsuns Sult (1890) markerer modernismen ved å gå rett inn i den sultne kunstnerens bevissthet i byen, der vi følger de hoppende, irrasjonelle tankene innenfra. Det samme indre, fremmedgjorte blikket finnes i Obstfelders «Jeg ser», som ender i eksistensiell undring. Litteraturen speiler ikke lenger samfunnet, men sinnet.
Modernismen flytter blikket fra samfunnet utenfor til sinnet innenfra.
Realisme eller naturalisme?
De to henger sammen, men er ikke det samme. Realismen (ca. 1850 til 1890) skildrer samfunnet nøkternt og kritisk og tror at problemer kan løses gjennom debatt og reform. Naturalismen går lenger og ser mennesket som styrt av arv og miljø, krefter det ikke rår over. Amalie Skram skildrer i Hellemyrsfolket nettopp hvordan arv og fattigdom binder en slekt over generasjoner.
Slik uttrykker du det
Realismen skildrer samfunnet nøkternt og kritisk og tror problemer kan settes under debatt og endres. Naturalismen går lenger og ser mennesket som et produkt av arv og miljø det ikke kan styre. Amalie Skram viser dette i Hellemyrsfolket, der arv og fattigdom binder en slekt gjennom generasjoner. Forskjellen ligger i synet på frihet og determinisme.
Realisme tror på reform. Naturalisme ser mennesket bundet av arv og miljø.
Etter romantikken kommer realismen (ca. 1850 til 1890), som skildrer mennesker og samfunn nøkternt og med kritisk blikk. Naturalismen går enda lenger og ser mennesket som et produkt av arv og miljø, krefter det ikke kan styre. Den danske kritikeren Georg Brandes ga retningen et slagord: litteraturen skal sette problemer under debatt. Dette kalles det moderne gjennombruddet.
Mens realistene skildret samfunnet utenfra, vendte modernismen blikket innover, mot individets indre erfaring, fragmentering og fremmedgjøring. Overgangen er ikke et brått brudd, men en gradvis dreining mot det subjektive og uforklarlige. I Norge er Knut Hamsun og Sigbjørn Obstfelder navnene som markerer dette skiftet.