Kodeveksling i praksis
En elev snakker bred med besteforeldrene, glir over i et mer nøytralt talemål i klasserommet og bruker en helt egen sjargong med vennegjengen. Dette skiftet kalles , og det er ikke forvirring, men språklig kompetanse: personen leser situasjonen og velger varianten som passer. I flerspråklige bymiljøer oppstår også , en blanding der ungdom med ulik bakgrunn deler ord og uttale.
Slik uttrykker du det
er å bytte mellom språkvarianter etter hvilken situasjon man er i. Jeg viser det med eleven som snakker bred hjemme, nøytralt talemål på skolen og egen sjargong med vennene. Poenget mitt er at dette er en kompetanse, ikke forvirring: personen leser situasjonen og velger den varianten som passer best.
Kodeveksling er å bytte språkvariant etter situasjon, og det er en ferdighet.
Språkholdninger i hverdagen
Når noen sier at en høres "bondsk" ut, eller at er "dårlig norsk", handler det ikke om språket i seg selv, men om holdninger til menneskene som snakker det. Lingvistisk er ingen dialekt mer korrekt enn en annen. Slike språkholdninger er ofte formet av media og skole, og de kan ramme hele folkegrupper.
Slik uttrykker du det
En er en vurdering av en språkform, og den sier mer om folk enn om språket. Når noen kaller en "bondsk" eller "dårlig norsk", argumenterer jeg for at ingen dialekt er mer korrekt enn en annen rent språklig. Det som ligger under, er holdninger til menneskene som snakker slik, og slike holdninger kan ramme hele grupper.
Språkholdninger rammer mennesker, ikke språk.
Fornorsking og samiske språk
Gjennom fornorskingspolitikken ble samiske barn på internatskoler nektet å snakke morsmålet sitt, og mange vokste opp uten å lære det. Resultatet ble at i flere områder nesten døde ut. I dag er rettighetene snudd: samisk er anerkjent, undervises i skolen, og brukes i offentlige sammenhenger for å bygge språket opp igjen.
Slik uttrykker du det
Fornorskingspolitikken er et eksempel på at staten aktivt presset fram språkbytte: samiske barn ble nektet å snakke morsmålet, og mange mistet det. Jeg knytter dette til begrepet og forklarer at dagens politikk gjør det motsatte, med anerkjennelse og opplæring i og . Slik viser jeg sammenhengen mellom språk, makt og identitet.
Fornorskingen presset fram språkbytte, dagens politikk vil bevare samisk.
Vi snakker ulikt avhengig av hvor vi kommer fra og hvilke miljøer vi tilhører. En er knyttet til geografi, som bergensk eller nordlandsk, og har eget lydsystem og ordforråd. En er knyttet til sosial gruppe, altså yrke, alder eller miljø, uavhengig av sted. Språkformen er en del av den språklige identiteten, det vi føler er vårt eget, og den kan endre seg gjennom livet.
Samene er anerkjent som urfolk i Norge, og finnes i flere varianter som nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Flere av dem er truede språk. Historisk førte fornorskingspolitikken til at mange samer mistet språket sitt, et eksempel på at staten aktivt presset fram språkbytte. I dag er målet det motsatte: å styrke og bevare samisk språk og kultur. Også er anerkjent som offisielt minoritetsspråk.