Hopp til hovedinnholdet
Lær Norsk vg1

Kildekritikk i en digital tid i Norsk vg1

Når alle kan publisere alt, blir evnen til å vurdere kilder en grunnleggende ferdighet, ikke et ekstra krav.

Samme påstand, to kilder

En bloggpost hevder at et kosttilskudd kurerer forkjølelse. Posten er skrevet av en som selger nettopp dette tilskuddet. En artikkel fra et universitetssykehus sier at ingen tilskudd kurerer forkjølelse. Her avgjør ikke hvem som roper høyest, men avsenderens formål og uavhengighet. Selgeren har en interesse i konklusjonen, sykehuset har det ikke på samme måte.

Slik uttrykker du det

Når to kilder sier ulike ting, vurderer jeg hvem som står bak og hvilket formål de har. Bloggposten er skrevet av en som selger tilskuddet og tjener på konklusjonen, mens universitetssykehuset er uavhengig av salget. Derfor stoler jeg mer på sykehuset. Jeg begrunner valget i avsender og interesse, ikke i hvor skråsikkert noe er sagt.

Avsenderens formål og uavhengighet veier tyngre enn selvsikkerhet.

Et bilde som ikke er det det later som

Et bilde av en kjent politiker som sier noe oppsiktsvekkende spres på sosiale medier. Før man deler videre, lønner det seg å spørre: Hvor kom dette opprinnelig fra? Finnes det i etablerte nyhetsmedier? Et omvendt bildesøk kan avsløre at klippet er manipulert eller tatt ut av sammenheng. Tvil er ikke det samme som å vite, men det er starten på god .

Slik uttrykker du det

Før jeg deler noe oppsiktsvekkende, sjekker jeg hvor det kommer fra og om etablerte nyhetsmedier melder det samme. I eksempelet med politikeren ville jeg gjort et omvendt bildesøk for å se om klippet er manipulert eller tatt ut av sammenheng. Med -teknologi er det ikke nok at noe ser ekte ut, jeg må kunne spore det tilbake til en troverdig kilde.

Sjekk opphav og spredning før du deler noe oppsiktsvekkende.

Filterboble og ekkokammer

Følger du bare kontoer du er enig med, viser algoritmen deg stadig mer av det samme. Det er en . Når vennene dine i tillegg deler de samme meningene, blir det et der motargumenter nesten aldri når fram. Et enkelt mottiltak er å aktivt oppsøke kilder som mener noe annet, for å sjekke om bildet ditt henger sammen.

Slik uttrykker du det

En er at algoritmen viser meg mest av det jeg allerede er enig i, og et er at omgangskretsen forsterker de samme meningene. Jeg forklarer hvorfor dette er et problem for : motargumenter når sjelden fram, så jeg får et skjevt bilde. Mottiltaket mitt er å oppsøke uavhengige kilder som mener noe annet.

Filterbobler og ekkokammer skjuler motargumenter for oss.

Kort oppsummert

er å vurdere informasjon med åpne øyne. Hvem står bak, hvor er det publisert, når ble det skrevet, og hvorfor? Et nettsteds eget salgsformål farger lett innholdet. Et godt grep er å sammenligne flere uavhengige kilder før man stoler på en påstand.

Algoritmer viser oss helst det vi allerede er enige i. Det skaper en , og når omgangskretsen i tillegg deler de samme meningene, havner vi i et der motargumenter sjelden dukker opp. Samtidig gjør -teknologi det mulig å lage falsk video og lyd av ekte personer. Begge deler gjør vanskeligere, fordi det som ser troverdig ut, ikke alltid er ekte.