Hopp til hovedinnholdet
Lær Media 1

Mediehistorie i Media 1

Mediehistorien er ikke en rekke isolerte oppfinnelser. Hver ny teknologi endrer hvem som har stemme og hvordan offentligheten er bygd.

Fire vendepunkter

Trykkpressen rundt 1450 gjorde det mulig å masseprodusere tekst, noe som bidro til reformasjonen og fremveksten av aviser. Radioen på 1900-tallet skapte en felles nasjonal samtale og var viktig under okkupasjonen. Fjernsynet ga felles øyeblikk for hele landet. Internett fra 1990-tallet og smarttelefonen fra 2007 ga til slutt hver enkelt en kanal. Poenget er ikke oppfinnelsene i seg selv, men at hver av dem endret hvem som hadde stemme.

Slik uttrykker du det

Mediehistorien har noen store vendepunkter. Trykkpressen rundt 1450 ga masseprodusert tekst, radioen skapte en felles nasjonal samtale, fjernsynet ga felles øyeblikk, og internett og smarttelefonen ga hver enkelt en kanal. Det avgjørende er ikke oppfinnelsen i seg selv, men at hver av dem endret hvem som fikk stemme i offentligheten.

Hvert vendepunkt flyttet makten over hvem som kunne nå mange.

Partipresse-epoken

Fra slutten av 1800-tallet til rundt 1970 var norske aviser åpent knyttet til politiske partier. Arbeiderbladet hørte til Arbeiderpartiet, Nationen til Senterpartiet, og Aftenposten hadde en konservativ profil. Leserne valgte avis etter sitt eget politiske ståsted, og avisene var en del av partienes apparat. Offentligheten var dermed tydelig politisk forankret, og en nyhet kunne se ulik ut alt etter hvilken avis du leste.

Slik uttrykker du det

I partipresse-epoken fra slutten av 1800-tallet til rundt 1970 var norske aviser åpent knyttet til partier. Arbeiderbladet hørte til Arbeiderpartiet og Nationen til Senterpartiet. Folk valgte avis etter politisk ståsted, og samme sak kunne fremstilles ulikt fra avis til avis. Offentligheten var tydelig politisk forankret.

I partipressen var avisens politiske ståsted åpent og styrende.

Avpartifisering og brutt monopol

Fra 1970- og 80-tallet tok avisene avstand fra partiene og ble formelt uavhengige, selv om mange beholdt en verdimessig profil. Arbeiderbladet ble til Dagsavisen i 1997. Samtidig hadde hatt et kringkastingsmonopol fra 1933, med én felles offentlighet for hele landet. Dette monopolet ble brutt i 1992, da TV2 startet og kommersiell radio kom til. Mediene gikk fra politisk forankring og statlig monopol til konkurranse.

Slik uttrykker du det

Fra 1970-tallet ble avisene avpartifisert, altså formelt uavhengige av partier, selv om noen beholdt en verdiprofil. Arbeiderbladet ble Dagsavisen i 1997. hadde kringkastingsmonopol fra 1933, men det ble brutt i 1992 da TV2 og kommersiell radio kom. Mediene gikk fra politisk forankring og statlig monopol til konkurranse.

Avisene ble uavhengige, og kringkastingsmonopolet falt i 1992.

Avisdøden og den digitale tiden

Fra 2000-tallet faller opplagstallene, og annonsene flytter fra avisene til Google og Facebook, som tar en svært stor del av den digitale reklamen. Mange lokalaviser legger ned. Samtidig bygger digitale plattformer som FINN, VG satser tidlig på nett, møter publikum på blant annet TikTok, og podkaster vokser frem. Offentligheten er nå kommersiell, algoritmestyrt og mer fragmentert enn før, der folk får ulike strømmer servert.

Slik uttrykker du det

Fra 2000-tallet kom avisdøden: opplaget falt og annonsene flyttet til Google og Facebook, så mange lokalaviser la ned. Samtidig bygde plattformer som FINN, VG satset på nett, og podkaster vokste. Den digitale offentligheten er kommersiell, algoritmestyrt og fragmentert, der ulike grupper får hver sin strøm av innhold.

Annonsekronene flyttet til plattformene, og offentligheten ble fragmentert.

Kort oppsummert

Noen vendepunkter har formet offentligheten mer enn andre. Trykkpressen rundt 1450 gjorde masseproduksjon av tekst mulig, radioen samlet nasjonen, fjernsynet skapte felles øyeblikk, og internett og smarttelefonen ga alle en kanal. Mønsteret er at hver ny teknologi flytter makten over informasjon.

I Norge har dette vist seg i en bevegelse fra partipresse til avpartifisering, fra kringkastingsmonopol til konkurranse, og videre til en kommersiell og algoritmestyrt offentlighet. Mediehistorien speiler dermed større samfunnsendringer.