Hopp til hovedinnholdet
Lær Mat og helse 10. trinn

Matproduksjon, klima og matkultur i Mat og helse 10. trinn

Matsvinn er den delen av klimaavtrykket som er lettest å gjøre noe med.

Hva, ikke hvor langt

Tomater dyrket i oppvarmet drivhus i Norge kan ha høyere avtrykk enn tomater fraktet med båt fra Sør-Europa. Produksjonsmåten veier tyngre enn transportlengden for de fleste matvarer. løser begge deler samtidig.

Slik uttrykker du det

Klimaavtrykket avhenger mest av hva matvaren er og hvordan den produseres, ikke av transportavstanden alene.

Produksjonen dominerer avtrykket, ikke transporten.

Mat er også fellesskap

Retter går i arv og bærer med seg hvem man er og hvor man hører til. Å lage mat fra en annen kultur er en måte å bli kjent på, forutsatt at råvarer og skikker behandles med kunnskap. Måltidet er selve arenaen der dette skjer.

Slik uttrykker du det

knytter mat til identitet og fellesskap. Retter og skikker går i arv og formidles gjennom måltidet.

Måltidet formidler tilhørighet, ikke bare næring.

Kort oppsummert

Klimaavtrykket til en matvare avhenger av hva den er, ikke først og fremst av hvor langt den er fraktet. Rødt kjøtt har høyt avtrykk fordi produksjonen krever mye fôr og areal, mens korn, grønnsaker og belgfrukter ligger lavt. Transport med båt betyr lite per kilo, mens fly betyr mye. Derfor er kortreist ikke det samme som klimavennlig.

I Norge kastes over 450 000 tonn spiselig mat i året. Planlegging, riktig oppbevaring og bruk av datomerkingen med sansene er de tiltakene den enkelte rår over. virker gjennom hva som faktisk blir kjøpt. handler samtidig om identitet og fellesskap: retter, råvarer og skikker som knytter folk sammen, i norsk, samisk og andre tradisjoner.