Innenfra og utenfra
Når en troende forteller hva bønnen betyr for henne, er det et . Når religionsviteren beskriver hvordan bønn praktiseres i tradisjonen, er det et . Bruker du bare det ene, får du et halvt bilde.
Slik uttrykker du det
Innenfraperspektivet er den troendes egen opplevelse. Utenfraperspektivet er den systematiske beskrivelsen fra en som ikke tar stilling til troen.
Spør hvem som snakker, og hva de vil med teksten.
Religion i språket rundt oss
Julaften, Olsok og uttrykk som å gå på vannet stammer fra kristendommen. De brukes av troende og ikke-troende om hverandre. Kulturell påvirkning og personlig tro er to forskjellige ting, og i film dukker religiøse motiver opp uten at filmen er religiøs.
Slik uttrykker du det
Religion setter spor i språk, høytider og fortellinger. Å kjenne igjen sporene sier ingenting om hva den enkelte tror.
Kulturelle spor sier ikke noe om hva folk tror.
Uenighet uten å bli uvenner
Start med å gjenta hva den andre mener, med dine egne ord, og få bekreftet at du har forstått riktig. Da diskuterer dere samme sak. Uenighet om svar på de store spørsmålene forsvinner ikke, men den blir mulig å snakke om.
Slik uttrykker du det
God starter med å forstå den andres standpunkt riktig. Uenighet kan bestå selv om samtalen er god.
Gjenta standpunktet før du svarer på det.
Et er hvordan en troende selv opplever og beskriver tradisjonen sin. Et er den systematiske beskrivelsen fra en forsker som ikke tar stilling til om troen er sann. Begge er nyttige, og de svarer på ulike spørsmål. En misjonsorganisasjon og et forskningsmiljø kan beskrive samme religion helt ulikt uten at noen av dem lyver, fordi de har ulike formål.
God krever at du spør hva den andre faktisk mener før du svarer, og at du skiller sak fra person. om mening, død og rett og galt har ikke ett svar å slå opp, og i et mangfoldig samfunn møter du flere svar på de samme spørsmålene. Religion dukker dessuten opp i språk, høytider, kunst og film, ofte hos folk som ikke selv tror.