Samme sak, to teorier
Er det riktig å lyve for å skåne noen? Konsekvensetikeren ser på følgene og kan svare ja. Pliktetikeren ser på prinsippet og svarer nei. Uenigheten handler ikke om fakta, men om hva som avgjør.
Slik uttrykker du det
vurderer handlingen ut fra følgene, ut fra om den følger et prinsipp. Samme sak kan derfor gi motsatt svar.
Si hvilken teori du bruker, så blir drøftingen tydelig.
Nestekjærlighet og ahimsa
Nestekjærligheten utvider hvem som er din neste, slik lignelsen om den barmhjertige samaritanen viser. Ahimsa betyr ikkeskade og gjelder både handling, ord og tanke. Begge er prinsipper for hvordan du møter andre, ikke oppskrifter på én bestemt handling.
Slik uttrykker du det
Nestekjærlighet betyr å ta andres behov like alvorlig som sine egne. Ahimsa betyr å unngå å skade levende vesener i ord og handling.
Etiske ideer fra religionene lar seg sammenlikne direkte.
Etikk i det du skriver
En melding blir liggende, kan deles videre og leses av folk som ikke så sammenhengen. I en samtale merker du reaksjonen og kan justere deg med en gang. Derfor er det verdt å lese svaret sitt en gang til, og å spørre om det rammer saken eller personen.
Slik uttrykker du det
Digital kommunikasjon mangler tonefall og kan spres videre. Å skille sak fra person er grunnregelen for å håndtere uenighet.
Skill sak og person. Det er hele grepet i uenighet.
Konsekvensetikken vurderer handlingen ut fra følgene den får. Pliktetikken vurderer den ut fra om den følger et prinsipp, uavhengig av utfallet. Kant formulerte at mennesket alltid skal behandles som et mål i seg selv og aldri bare som et middel. Bruker du begge teoriene på samme sak, ser du hvorfor folk med samme fakta kan lande ulikt.
De religiøse tradisjonene har egne etiske ideer. Nestekjærligheten sier at andres behov skal telle som dine egne, og ahimsa i hinduisme og buddhisme sier at du ikke skal skade levende vesener i ord eller handling. finnes i beslektet form i mange tradisjoner. Menneskerettighetene fra 1948 er det nærmeste verden kommer et felles etisk gulv, og de brukes i dag i drøftinger om bærekraft, fattigdom og kommunikasjon på nett.