Den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776
De britiske koloniene i Nord-Amerika gjorde opprør mot moderlandet og skrev i 1776: alle mennesker er skapt like. Setningen er ren opplysningsfilosofi, hentet rett fra Locke. Konstitusjonen fra 1787 bygde inn Montesquieus maktfordeling som en balanse mellom president, kongress og høyesterett. Samtidig viser eksempelet idealenes mørke bakside: mange av dem som skrev om frihet og likhet, som Thomas Jefferson, eide selv slaver. Slaveriet besto.
Slik uttrykker du det
Slik kan du bruke eksempelet: Den amerikanske uavhengighetserklæringen i 1776 satte Lockes naturrettigheter ut i praksis, og grunnloven fra 1787 gjorde Montesquieus maktfordeling til en konkret statsform med tre maktinstanser som kontrollerer hverandre.
For å vise dybde peker du på spenningen: de samme mennene skrev om medfødt likhet og eide slaver. Det er et godt eksempel på avstanden mellom idealer og praksis, et poeng du kan gjenbruke i mange historiedrøftinger.
Idealene om frihet og likhet ble skrevet inn i et land som samtidig holdt slaver.
Den franske revolusjonen i 1789
I Frankrike styrtet revolusjonen i 1789 eneveldet. vedtok , der artikkel 1 slår fast at mennesker fødes frie og forblir frie og like. Men revolusjonen vendte seg også mot seg selv: under Robespierre innførte terroren, der tusenvis ble henrettet i frihetens navn. Revolusjonen viser dermed spenningen i hele perioden, mellom høye idealer og blodig praksis.
Slik uttrykker du det
Slik forklarer du den franske revolusjonen kort: I 1789 styrtet folket eneveldet, og vedtok , som bygde direkte på opplysningstankene om frihet og likhet.
Vis så at idealene slo om: under Robespierre brukte terror og henrettelser i frihetens navn. Poenget du lander på er at revolusjoner ofte rommer både frigjøring og vold på samme tid.
Samme revolusjon ga både menneskerettigheter og terror.
Ideologiene som vokste fram
Ut av denne brytningen kom de politiske ideologiene som fortsatt preger oss. Liberalismen, fra Locke til senere Mill, ville ha individuell frihet, rettsstat og begrenset statsmakt. Konservatismen, med Edmund Burke som talsmann, oppsto som en reaksjon på revolusjonens voldsomme brudd og forsvarte tradisjon og gradvis endring. Sosialismen, med Marx og Engels, kom litt senere og hevdet at sann frihet krevde økonomisk likhet og felles eierskap til produksjonsmidlene. Hver av dem tilbød sin egen versjon av frihet.
Slik uttrykker du det
Slik kan du sette opp de tre ideologiene: vil ha individuell frihet, rettsstat og begrenset statsmakt. forsvarer tradisjon og gradvis endring, og oppsto som en reaksjon på revolusjonens brudd. krever økonomisk likhet og felles eierskap til produksjonsmidlene.
En ryddig måte å huske dem på er at hver tilbyr sin frihet: fri fra staten, fri fra kaos, eller fri fra kapitalen.
Liberalisme, konservatisme og sosialisme er tre ulike svar på revolusjonen.
, omtrent fra 1715 til 1789, satte fornuft, naturlige rettigheter og individets frihet i sentrum. Tenkerne utfordret to autoriteter som lenge hadde vært selvsagte: kongen som hersket av Guds nåde, og kirken som eide sannheten. John Locke hevdet at alle mennesker har naturlige rettigheter til liv, frihet og eiendom, og at makten må bygge på folkets samtykke. Montesquieu foreslo i Lovenes ånd fra 1748 at statsmakten må deles i tre, slik at ingen kan misbruke den. Rousseau utviklet tanken om , at makten egentlig tilhører folket.
Dette var ikke bare teori. Ideene ga folk et språk for å si at den bestående ordenen var urettferdig, og at den kunne endres. På to kontinenter ble ordene til handling.