Berlin-konferansen og kappløpet om Afrika
Mellom 1880 og 1914 ble nesten hele Afrika kolonisert, et kappløp ofte kalt . På i 1884 til 1885 møttes europeiske stormakter og trakk grenser tvers gjennom kontinentet uten en eneste afrikansk deltaker. Mange av dagens landegrenser i Afrika stammer fra dette kartbordet, der etniske grupper ble delt eller tvunget sammen etter hva europeerne fant praktisk.
Slik uttrykker du det
Slik bruker du : I 1884 til 1885 ble Afrika delt mellom europeiske stormakter uten en eneste afrikansk deltaker. Det er et tydelig bilde på imperialismens maktlogikk.
Det beste poenget er ettervirkningen: mange grenser i Afrika i dag følger disse strekene, og etniske grupper ble delt eller tvunget sammen. Slik viser du at koloniseringen har spor som varer langt etter at den formelt tok slutt.
Europeiske stormakter delte Afrika på et kartbord uten afrikansk deltakelse.
Kongo under Leopold II
Kanskje det mest brutale eksempelet er Belgisk Kongo, som den belgiske kongen Leopold II styrte som sin private eiendom. For å presse ut gummi ble befolkningen utsatt for tvangsarbeid, lemlestelse og massevold, og millioner mistet livet. I 1904 avslørte Casement-rapporten forholdene for verden. Eksempelet viser at bak talen om sivilisasjon og fremskritt lå ofte ren utbytting og vold.
Slik uttrykker du det
Slik svarer du om Kongo: Leopold II styrte Belgisk Kongo som privat eiendom og presset ut gummi gjennom tvangsarbeid, lemlestelse og vold der millioner døde. Casement-rapporten fra 1904 gjorde forholdene kjent.
Poenget du lander på er kontrasten: imperialismen ble forsvart med sivilisasjon og fremskritt, men i praksis betydde den ofte ren utbytting. Den kontrasten kan du bruke til å vurdere kildene kritisk.
Bak ordene om sivilisasjon lå tvangsarbeid og massevold.
Lange ettervirkninger
Kolonitiden tok ikke slutt med selve koloniene. Grensene, de økonomiske avhengighetsforholdene og de etniske spenningene som kolonimaktene etterlot seg, preger fortsatt mange land. Når vi i dag snakker om global ulikhet, er kolonihistorien en viktig del av forklaringen.
Slik uttrykker du det
Slik kobler du kolonitid til nåtid: Koloniseringen sluttet ikke å virke da koloniene ble selvstendige. Kunstige grenser, økonomisk avhengighet og etniske spenninger ble igjen.
Når en oppgave spør om global ulikhet, kan du bruke dette som en av forklaringene, samtidig som du er forsiktig og presis: kolonihistorien er en viktig del av bildet, ikke hele forklaringen alene.
Kolonitidens grenser og avhengighet former fortsatt dagens verden.
er når en stat utvider makten sin gjennom erobring og kontroll over andre territorier. Drivkreftene var sammensatte. Industrien trengte råvarer som gummi, kobber og bomull, og nye markeder for varene sine. I tillegg kom prestisje, der en stormakt skulle ha kolonier, misjonsiver, og en farlig idé kalt , der man misbrukte Darwins evolusjonsteori til å hevde at europeere var naturlig overlegne og hadde et sivilisasjonsoppdrag.
Disse drivkreftene fikk konkrete og brutale utslag, særlig i Afrika.